Demokratisering av Norge 1814-1913

  • Aviser

    I 1814 ble det innført trykkefrihet i grunnloven paragraf 100, men selvfølgelig innenfor visse rammer. Til tross for dette kunne avisen nå skrive samfunnskritikk. Kongen likte dette dårlig og prøvde å få Avisen dømt for overskrivelse av grunnloven paragraf 100.
  • Period: to

    Embetsmannsstaten og vern av grunnlov

    Norge ble kalt en embetsamannstat i denne perioden av Jens Airup Seip. Grunnlaget for dette var at staten Norge var preget av embetsmenn sin dominerende rolle i samfunnet. En embetsmann var utvalgt av Kongen og stod derfor ikke i stil med demokratiet. Embetsmennen satte i de viktigste stillingen i samfunnet, men det var selvsagt ikke folket som hadde valgt dem til den rollen, men Kongen. De klarte derimot å verne grunnloven, slik at Kongen ikke fikk veto rett, og dermed mindre innflytelse.
  • Period: to

    Motkulturen

    Den elitepreget samfunnstoppen fikk fort en motkultur. Motkulturen bestod av de ikke universitets utdannede bøndene som var mot embetssamfunnet, og dems oppførsel. De ønsket et eget norsk skriftspråk, og ble også en slags avholdsbevegelse. Samtidig stod de for at vanlige mennesker kunne forkynnet guds ord. I senere tid førte dette til en sterk bevegelse for politikken og demokratiseringen i Norge.
  • Bøndene i flertall på Stortinget

    I 1833 var for første gang bøndene flere en embetsmennene i flertall på Stortinget. Det var viktig at bøndene stemte bønder inn på Stortinget slik at de fikk bedre sine kår. Så lenge embetsmennene var i flertall ville ikke det være mulig.
  • Kommunalt selvstyret

    Noe som var viktig for bøndene var å holde skatten på lavest mulig nivå, slik at bøndene skulle få bedre kår. Samtidig ønsket de ett kommunalt selvstyret, noe de fikk til i 1837 siden da vedtok Stortinget formannskapsloven. Valget på kommunalt nivå var direkte slik at folk kunne stemme på enkeltpersoner de vill ha inn i styret.
  • Period: to

    Thranebevegelsen

    Thrane var lærer og avisredaktør, og starte det som kalles Thranebevegelsen. Han stiftet en arbeideforening som ble en av de første politiske massebevegelsene. Det sies at omlag 30 000 personer sluttet seg til bevegelsen, og at det var håndverkere, arbeidere, husmenn, og småbrukere. De kjempet for bedringer i samfunnet, men i 1851 ble Thrane selv arrestert og da sluknet bevegelsen litt ut.
  • Parlamentarismen

    I 1884 ble det innført parlamentarisme fullt ut. Det vil si at regjeringen nå trenger flertall i stortinget for å kunne sitte, og blir valgt på nytt. Dette ble etterhvert innlemmet i politikken. Og etterhvert ville det blir naturlig i norsk politikk at mistillit fører til at regjeringen må gå av.
  • Dannelsen av partier

    Dannelsen av partier oppstod da det var uenighet om statsrådenes tilgang til stortinget. Det dannet seg en venstre og en høyre side. Disse sidene skapte splittelser i samfunnet, og avisene hadde også sin side i politikken, noe som ga partiene ett talerør. Etterhvert ble de politiske partiene dannet, hvor venstre var først, og Høyre etter. I 1887 ble også arbeiderpartiet, noe som hadde grobunn i Trane bevegelsen.
  • Unionsoppløsninga

    I 1904 var det en uenighet mellom Sverige og Norge. Sverige la frem lovforslag om at det norske konsulatvesenet, ville bli underlagt den svenske utenriksministeren. Fordi Norge mente dette stod i strid med avtalen om likestilling, sluttet forhandlingsviljen til Norge. Da regjeringen gikk av i protest, måtte Kongen innse at Norge når ble uavhengig fra Sverige.
  • Utvidelsen av stemmerett

    Grunnloven i 1814 ga stemmerett ti menn over 25 år, hvis de hadde embet, eide en gård eller grunn i en by, eller eide skattebar jord. Etterhvert fikk alle menn stemmerett hvis de betaler skatt. Dette var før allmenn stemmerett for menn over 25år ble innført i 1898. Kvinnen fikk almenn stemmerett i 1913.