1814-1884

Karl Johan blir konge over Norge og Sverige

1818

Som konge foreslår han grunnlovsrevisjoner som vil gi han mer makt enn folket, men stortinget stod i mot forslagene.

For første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget

1833

Bøndene kjempet bla. for lavere skattenivå og større lokalt selvstyre

Formannsskapslovene

1837

Det blir formannsskap, kommunestyre, ordfører og direkte valg

Thranes arbeiderforeninger. Radikale Norges første politiske massebevegelse

1848

Thranittenes krav var bla. allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår.

Gårdbruker Søren Jaabæk opprettet stiftelsen Bondevennene.

1865

Stod i opposisjon til embetsmannsstyret og jobbet for utvidet stemmerett og offentlig sparepolitikk. Denne bevegelsen og Thranes bevegelse ebbet ut, men de ble forløper for de politiske partiene.

Møterett/plikt for statsrådene blir forsøkt vedtatt av Stortinget for første gang

1872

Kong Oscar nedlegger veto

Møterett/plikt for statsrådene blir forsøkt vedtatt av Stortinget for andre gang

1874

Men Kong Oscar nedlegger veto igjen

Møterett/plikt for statsrådene blir forsøkt vedtatt av Stortinget for tredje gang

1877

Men Kong Oscar nedlegger veto igjen

Stortinget vedtar statsrådenes møterett igjen

1880

De erklærer den som gjeldende lov fordi den var vedtatt av tre ulike Storting. Statsrådene nektet, men da reiser stortingsflertallet riksrettstiltale mot regjeringen.

Dommen faller, møterett blir det og statsrådene blir fradømt embetet

1884

I tillegg, på sommeren blir lederen for stortingsflertallet, Johan Sverdrup, bedt av kongen om å danne regjering

Partiene Høyre og Venstre blir dannet

1884