-
De første norske avisene i Norge ble etablert i 1760-årene og ble sensurert. Trykkefrihet ble innført i 1814 med Grunnloven. Det var noen begrensinger: forbud mot ærekrenkelse, mot å vise ringeakt for religionen og mot å publisere usømmelig innhold.
Disse nye mediene førte til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.
1814-1850: etablert 72 nye aviser i Norge.
1920: 250 totalt aviser. -
På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste opposisjon mot embetsmennene.
Lekmannsbevegelsen var et sentralt eksempel, de sto i opposisjon til embetsmannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord. Dette var fram til 1842 forbudt.
Lekmannsbevegelsen sto for en personlig religiøsitet og var mest populær på Sør- og Vestlandet. Den tok avstand fra ball og andre festligheter som inneholdt alkoholservering. -
Embetsmennende hadde en stor rolle i styringen av Norge i denne perioden. Embetsmannen ble utnevnt av kongen til en høyere stilling. I den første tiden etter 1814 var ca alle viktige stillinger i samfunnet besatt av embetsmenn: statsråder, amtmenn, dommere, prester og offiserer. Embetsmennene hadde utdannet seg ved universiteter i Danmark. Embetsmennene utgjorde ca. 1% av befolkningen.
-
Karl Johan ble konge over Sverige og Norge. Han foreslo flere endringer av Grunnloven som ville styrke hans makt på vegne av Stortinget. Kongen hadde utsettende veto; kongen kunne nedlegge veto to ganger. Karl Johan krevde i tillegg retten til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg. Stortinget avslo alle endringsforslagene. Videre var det vanskelig å få fjernet jødeparagrafen. Derfor var vern av Grunnloven viktig.
-
På denne tiden var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. En forkjemper for dette var John Neergard. Han var selv bonde og hadde vært stortingsrepresentant.
-
Bøndene ønsket større politisk selvstyre og lyktes i 1837 da Stortinget vedtok formannskapslovene. Fra formannskapet skulle én person velges til ordfører. Lokalstyrevalgene var direkte slik at folk kunne stemme på den personen de ønsket inn i lokalstyret. På tross av lav deltakelse av lokalvalgene, var innføringen av det kommunale selvstyret en viktig demokratiserende funksjon. Dette kunne utvikle seg til rikspolitikken.
-
På dette årstallet stiftet Marcus Thrane en arbeiderforening i Drammen. Dette året var et urolig år med revolusjonærende oppstander i hele Europa. Arbeiderforeningene til Thrane ble Norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger, stort sett på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag. De var omkring 30 000 medlemmer: håndverkere, arbeidere, småbrukere og husmenn. I 1851 ble Thrane arrestert og satt fire år i fengsel.
-
Grunnloven sa ikke noe om kongens vetorett ved endringer av Grunnloven, kun utsettende vetorett i vanlige vetosaker. To sider: motstanderne - kongen har ikke noe vetorett fordi Grunnloven ble skapt av folket. Regjeringen - kongen har veto pga. maktfordelingsprinsippet i Grunnloven. Stortingsflertallet reiset rikserettstiltale mot regjeringen. Dommen falt mot Regjeringen i februar. Statsrådene som hadde rådet kongen om å legge veto, ble fradømt embetene sine og gikk av som statsråder.
-
Partiene kalte seg Venstre og Høyre. Venstre var imot kongen og regjeringen - Høyre støttet kongen og Regjeringen. Venstre ble splittet i to Moderate Venstre (de lekmannskristne) og Rene Venstre (de liberale/radikale).
-
Arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal av en gruppe arbeiderforeningen. Første representanter på Stortinget var i 1903. Etter 1905 ble valgsystemet i Norge endret fra indirekte valg til direkte valg i enmannskretser.
-
I Grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett måtte ha fylt 25 år innen valget ble holdt, måtte ha opphold i landet og ha bodd i Norge i minst 5 år. De måtte enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn 5 år.
Allmenn stemmerett ble innført for menn i 1898. For kvinner i 1913. -
Årsaker:
Med lokalt selvstyre i 1830-årene, parlamentarisme i 1884 og økende folkeinnflytelse gjennom utvidelse av stemmeretten ble avstanden mellom det norske folk og unionskongen større.
Nasjonalisme: I1840-årene vokste det fram en folkelig og nasjonal bevegelse som definerte norsk kultur og identitet.
Opphevelsen av mellomriksloven i 1895.
Norske utenrikspolitikk rettet mot USA og Storbritannia. Svensk utenrikspolitikk rettet mot bla. Tyskland.
Utløsende årsak var 7. juni-vedtaket.
