-
Period: to
Embetsmannstaten
Embetsmenn hadde en dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt kongen til en høyere statlig stilling. Han kunne også bare avskjedes av kongen. -
Vern av grunnloven
Karl johan ble konge over Norge og Sverige, derfor foreslo han flere endringer av grunnloven som ville styrke hans egen makt på vegne av stortinget. Kongen hadde utsettende veto; kongen kunne nedlegge veto to ganger. Karl Johan krevde i tillegg retten til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg. Stortinget avslo alle endringsforslagene. Videre var det vanskelig å få fjernet jødeparagrafen. Derfor var vern av Grunnloven viktig. -
Flertall av bønder på stortinget
På denne tiden var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. En forkjemper for dette var John Neergard. Han var selv bonde og hadde vært stortingsrepresentant. -
Kommunalt selvstyre
Et viktig mål for bøndene på stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på lavest mulig nivå. Videre ønsket bøndene større lokalt politisk selvstyre -
Thranebevegelsen
Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn. Foreningene utgjorde til sammen det som blir kalt Thranebevegelsen eller thranittene -
Dannelse av Høyre og Venstre
De to første politiske partiene i Norge blir dannet -
Parlamentarismens gjennombrudd
Kongen nekter å godkjenne grunnlovsvedtaket flere ganger, og det blir strid om kongens vetorett i grunnlovssaker og kongen gir til slutt etter. Sverdrup blir i 1884 utnevnt til ny statsminister av svenskekongen. Parlamentarismen får med det sitt gjennombrudd i Norge. -
Arbeiderpartiet blir dannet
Arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal av en gruppe arbeiderforeninger. på det nye partiets program sto allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeiderne. Først i 1903 fikk arbeiderpartiet inn sine første representanter på stortinget -
Endringer av stemmeretten
I grunnloven 1814 stod det at for å ha stemmerett måtte man være mann, være fylt 25år, må ha opphold i Norge, bodd der i minst 5år, være embetsmann, selveiende bonde eller eid matrikulert jord mer enn 5 år. Allmenn stemmerett ble nnført for menn i 1898 og 1913 for kvinner.