-
Period: to
Motkulturer
Elitepregd kultur fra embetsmennenes side mot lekmannsbevegelsen til arbeiderne og bøndene.
Universitet vs Folkehøyskole
Avhold vs Vin og konkjakk
Norsketradisjoner vs Embets kontinentalitet
Eget skriftsprtåk vs Bokmål/dansk
Førte til organiserte bevegelser og samfunnsdeltakelse -
Avisenes samfunnsrolle
Paragraf 100 i grunnloven førte til trykkefrihet. Noe som gjorde det åpenmt for aviser å holde en samfunnskritisk profil. Mange nye aviser ble etablert og folk kunne også lese magasiner. Dette førte igjen til sterkere folkeopplysning og nasjonsbygging -
Norge får sin grunnlov
Norge får sin egen grunnlov. Den er bygd på prinsipper fra opplysningstiden blant annet folkesuverenitetsprinnsippet, maktfordeling og menneskerettigheter. -
Period: to
Embetsmannstaten
Embetsmennene hadde en dominerende rolle i styre i landet. Statsråder, prester, dommere og høyere offiserere styrte landet. De med universitetsutdanning gjerne fra utlandet hadde de viktigste stillingene. -
Grunnloven ble vernet
Førte til at ikke kongen kunne utnytte loven og herske slik han ønsket. Men førte også til at dårlige sider som jødeparagrafen forble. -
Bøndene får flertall på stortinget.
I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på stortinget. Mens bøndene -
Thranebevegelsen
Thranebevegelsen var en arbeids bevegelse som førte til at arbeiderne fikk stemmerett på stortinget og fikk lov til å endre lovene Bevegelsen var også en foreløper til Bondevennene. -
Bondevennene blir stiftet
Bondevennene var en organissasjon som skulle sikre vilkår og rettigheter til bødndene og var på sitt største rundt 1870. Denne organisasjonen førte til partidannelsen av Venstre. -
Arbeiderpartiet blir dannet
-
Høyre blir dannet ved splittelse hos venstre
-
Paralamentarismen blir innarbeidet
Nå kunne stortinget tvinge regjeringen til å gå av ved mistillit fra flertallet i nasjonalforsamlingen -
Unionsoppløsning
Norge hadde verken egen utenrikspolitikk eller et eget konsulat. Den sterke nasjonalbyggingen var også med på å fjerne oss fra Sverige. -
Stemmerett
1814-Hadde menn over 25 år som hadde embete eller hadde eid jord i over 4 år kunne stemme.
1880~ menn med en viss inntekt som var over 25 år kunne stemme.
1898 ble det innført allmennstemmerett for menn over 25.
Kvinner fikk allmennstemmerett i 1913.
