-
Elitepregd kultur fra embetsmennenes side mot lekmannsbevegelsen til arbeiderne og bøndene.
Universitet vs Folkehøyskole
Avhold vs Vin og konkjakk
Norsketradisjoner vs Embets kontinentalitet
Eget skriftsprtåk vs Bokmål/dansk
Førte til organiserte bevegelser og samfunnsdeltakelse -
Paragraf 100 i grunnloven førte til trykkefrihet. Noe som gjorde det åpenmt for aviser å holde en samfunnskritisk profil. Mange nye aviser ble etablert og folk kunne også lese magasiner. Dette førte igjen til sterkere folkeopplysning og nasjonsbygging
-
Norge får sin egen grunnlov. Den er bygd på prinsipper fra opplysningstiden blant annet folkesuverenitetsprinnsippet, maktfordeling og menneskerettigheter.
-
Embetsmennene hadde en dominerende rolle i styre i landet. Statsråder, prester, dommere og høyere offiserere styrte landet. De med universitetsutdanning gjerne fra utlandet hadde de viktigste stillingene.
-
Førte til at ikke kongen kunne utnytte loven og herske slik han ønsket. Men førte også til at dårlige sider som jødeparagrafen forble.
-
I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på stortinget. Mens bøndene
-
Thranebevegelsen var en arbeids bevegelse som førte til at arbeiderne fikk stemmerett på stortinget og fikk lov til å endre lovene Bevegelsen var også en foreløper til Bondevennene.
-
Bondevennene var en organissasjon som skulle sikre vilkår og rettigheter til bødndene og var på sitt største rundt 1870. Denne organisasjonen førte til partidannelsen av Venstre.
-
-
-
Nå kunne stortinget tvinge regjeringen til å gå av ved mistillit fra flertallet i nasjonalforsamlingen
-
Norge hadde verken egen utenrikspolitikk eller et eget konsulat. Den sterke nasjonalbyggingen var også med på å fjerne oss fra Sverige.
-
1814-Hadde menn over 25 år som hadde embete eller hadde eid jord i over 4 år kunne stemme.
1880~ menn med en viss inntekt som var over 25 år kunne stemme.
1898 ble det innført allmennstemmerett for menn over 25.
Kvinner fikk allmennstemmerett i 1913.
