-
Period: 200 to 700
Urnordisk
urnordisk var et fellesspråk i Norden
denne skrive formen kalles runer og består av rettestreker som er skåret inn, for eksempel stein -
Period: 700 to 1350
Norrønt
språket i Norge og på Island. ble et fullt utviklet skriftspråk med en rik litteratur. -
Period: 1350 to
Svartedauden
grunnen til at 1350 skaper et skille i skriftspråkhistorien, er den store pesten som rammet landet året før, i 1349. over halvparten av befolkningen i ladet døde. -
Period: 1350 to 1550
Mellom norsk
talemålet omdannet seg fra norrønt til det som ble de norske dialektene. mange nye ord inn i norsk, særlig fra tysk. -
Period: 1550 to
Danske tiden
folk snakker dialekt, men dansk er skriftspråket. en del nordmenn, særlig i byene, snakker dansk, men med norsk uttale. -
Period: to
En norsk stat og et norsk skriftspråk
I 1814 hadde Norge endelig fått egen grunnlov og blitt en egen stat. Men den nye staten hadde ikke noe eget skriftspråk, skriftspråket var dansk. -
Period: to
Eget norsk skrift språk
fra 1830-årene begynte enkelte å tenke tanken at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk.
de dannet da to ulike språk som het landsmål og riksmål. -
Period: to
Bokmål og Nynorsk
Myndighetene prøvde først å få til en tilnærming mellom de to målformene ved å foreslå former som kunne godtas av begge parter.
dette ble det slutt på, man ønsket å holde fast på særtrekkene ved hvert målform.