Norsk språkhistorie

  • Urnordisk
    500

    Urnordisk

    Urnordisk er den første språket i nord. Den skriftformen heter runer Som ble skrevet med rette streker skrapt i sten eller tre. Det var veldig annerledes enn det språket vi snakker idag. Det var veldig mange stavelser i ordene. Harald het Harijawalda på urnordisk, og steiner het Stainawaijar. Rune betyr kanskje " Hemmelighet"

    kilden:Aunivers.
  • Norrønt
    700

    Norrønt

    I hundreårene mellom 400 og 700 de lange, urnordisk ordene forkortet. For eksempel ble harijawaldaR forkortet til Harald, nesten slik navnet skrives idag. Det språket som langsomt ble til, er norrønt, som var vikings språk. Selv om vi man gjenkjenne en del ord, er norrønt temmelig forskjellig fra dagens norsk.
  • Svartedøden
    1346

    Svartedøden

    Hvor ble det av det gamle, norrøne språket? Grunnen til at 1350 skaper et skille i språkhistorien, er den store pesten, svartedauden, som rammet landet vår året før, i 1349. Over halvparten av befolkningen i landet døde, og blant dem svært mange av de som kunne lese og skrive. Norge ble deretter an del av en union med Danmark og Sverige. Norrønt var ikke lengre selvsagt som landets Skriftspråk. Det skjedde endringer med tålespråket også også, og forløperne til dagens dialekter ble til.
  • 1346

    svartedauden pesten

    etter svartedauden hadde det norske språket gått i oppløsning. Mange av de som kunne snakke bra og hadde god språkbeherskelse, døde av pesten. I slutten av 1370-årene bestemte dronningen Magrete at man skulle slutte å bruke latinske bokstaver og heler gå over til dansk.
  • Unionen med Danmark
    1537

    Unionen med Danmark

    Fra 1536 ble Norge fullstendig underlagt Danmark og det varte til 1814. Fra midten av 1500 tallet var skriftspråket helt dansk. En del av nordmenn, særlig i byene snakket dansk men med norsk uttale. Her ser det et eksempel på hvordan Ludvig Holberg, som levde på 1700 tallet skrev: Da der begyndte at frembryde lidt Dun på min Hage, Syntes mig at det var på høj tid for mig at reise uden lands.
  • Språk debatten (Riksmål og landsmål)

    Språk debatten (Riksmål og landsmål)

    PÅ 1800 tallet var det som en debatt om man skulle støtte høyre siden som var Knut Knudsen eller venstre siden som var Ivar Aasen. Var uenig når det kom til det norske skrift språket. Knut Knudsen fornorsket det danske språket og lagde grunnlaget for bokmål. Ivar Aasen lagde grunnlaget til Nynorsk.
  • 1814  Selvstendighet.

    1814 Selvstendighet.

    I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-Norge til en union med Sverige. Grunn til at danskene måtte gi Norge til Sverige var fordi danskene haddet tapt Napoli krigeren. I den nye union hadde Norge sin egen stat men kongene var det samme som Sverige.
  • Etnolekter og Multietnolekter.

    Etnolekter og Multietnolekter.

    Multietnolekter: er den språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk.En språkeling variant som låner ord fra mange ulike språk, både arabisk, urdu, pashto osv.
    Etnolekter: er en varijasjon av norsk som tilhører etnisk folke grupper i samfunnet. Hvordan dannes det etnolekt er jo hvis man blander sit eget morsmål med et annet språk.