-
300
urnordisk
Dette bildet vise runene som ble brukt i rundt perioden 300-700. -
Period: 300 to 700
urnordisk
Det norske språket har utviklet seg fra et felles skandinavisk språk som kalles urnordisk. Dette språket ble brukt i det første tusen-året etter Kristus. Språket ble brukt mye som et runespråk. Runer var et skrifttegn som ble brukt til og risse inn tekst i tre, stein, bein og annet hardt materiale. Runealfabetet hadde i den urnordiske tida 24 tegn, og skriftene har et egen-skaplig preg over hele Skandinavia.Ordene hadde mange stavninger og vokaler. -
Period: 750 to 1350
norrønt
overgangen fra urnordisk til norrønt skjedde i perioden 500 til 700, imens vikingtiden pågikk.Norrønt er et gammelnorsk språk. Det var mer stabilt enn språket under synkope tiden og språket i mellomnorsk tid. Runealfabetet forsvinner etterhvert og vikingene snakker norrønt. I tillegg blir ordene kortere etter den urnordiske tidsperioden. Norrønt blir borte etter svartedauden 1350. Antall skrive- og lesekyndige var i utgangspunktet få, og pesten sørger for at de fleste av dem dør. -
1350
norrønt
dette er et bilde av den norrøne guden Thor. Han snakket norrønt. -
Period: 1350 to
mellomnorsk
Etter svartedauden ble det norrøne språket byttet ut med mellomnorsk. Under svartedauden døde de fleste som klarte og lese og skrive. Derfor ble mellomnorsk brukt i stor grad som et talespråk, selv om de hadde et alfabet og noen få klarte og lese og skrive. De som brukte mellomnorsk som et språk var Norgesveldet og Danmark-Norge, og skrivesystemet i mellomnorsk tid var latinsk skrift. Etterhvert som tiden gikk utviklet mellomnorsk seg videre til nynorsk (riksmål og landsmål) -
mellomnorsk
Dette bildet viser skriften og språket som ble brukt i perioden mellomnorsk tid. -
Period: to
riksmål og Landsmål
Riks- og landsmål var navnene på de to offisielle norske språkformene fram til 1930.
Riksmål var navnet på målformen som idag kalles bokmål. Døperen av riksmål er Knud Knudsen. Han jobbet som norsklærer og språkforsker. Knut ble født i 1812 og døde i 1896.
Landsmål var navnet på målformen som idag kalles nynorsk. Idag brukes landsmål/nynorsk som det offisielle skriftspråket i Norge. Mannen som lagde dette språket var Ivar Aasen.
Landsmål og Riksmål har samme betydning "et språk for hele landet" -
samnorsk
-
Period: to
samnorsk
Samnorsk, som også blir kalt fellesnorsk, var et framtidi tenkt felles norsk skriftspråk som skulle oppstå ved sammenslåing av bokmål og nynorsk. Stortinget godtok endringene i 1917-rettskrivningen. Fra da av var det gitt at nye språkreformer skulle avgjøres i Stortinget. I 2002 vedtok Stortinget å avslutte samnorskpolitikken. -
Landsmål
Mannen du ser på dette bildet er Ivar Aasen. Han var døperen av Landsmål som idag heter nynorsk -
Riksmål
Knud Knudsen er mannen du ser på dette bildet. Han var døperen av riksmålet som idag kalles bokmål.
