Norsk språkhistorie

  • Indoeuropeisk og germansk
    1 CE

    Indoeuropeisk og germansk

    Indoeuropeisk og germansk er en stor språkfamilie. Språkene har utviklet seg til flere dialekter. Det er cirka 3,3 millioner mennesker som snakker indoeuropeiske språk.
  • Norsk språkhistorie
    1 CE

    Norsk språkhistorie

    Kort fortalt så handler Norsk språkhistorie om utviklingen av det norsket språket. Først så var det urnordisk så utviklet det seg videre til norrønt. Da oppstod vokalene y, æ og ø. Så kommer mellom norsk også kom moderne norsk som vi snakker nå til dags.
  • Period: 1 CE to 200

    Indoeuropeisk og germansk

  • Urnordisk
    200

    Urnordisk

    Litt kjennetegner på urnordisk: Lange vokallyder, runer(bokstaver de brukte i vikingtiden), eldste språket, lite dialektskilnader, uvante lydkombinasjoner
  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

  • Norrønt
    800

    Norrønt

    Norrønt er det språket som ble snakket i vikingtiden og middelalderen. Norrønt er brukt i områder i Norge på 800-tallet som for eksempel Island, Færøyene, Orknøyene og Shetland.
  • Period: 800 to 1350

    Norrønt

  • Mellomnorsk
    1350

    Mellomnorsk

    Mellomnorsk er en type overgang fra norrønt til modernenorsk. Skriftspråket ble byttet ut med dansk fordi de fleste som kunne skrive døde under svartedøden. Konsekvenser for opplæring.
  • Period: 1350 to 1500

    Mellomnorsk

  • Moderne norsk
    1500

    Moderne norsk

    Moderne norsk er det vi folk snakker i dag. Moderne norsk er en mye penere dialekt enn for eksempel dansk. For meg er østlandskdialekt mer moderne enn for eksempel Bergen eller Alta dialekt fordi det er bokmål å ''moderne''.
  • Period: 1500 to

    Moderne norsk

  • Johan Welhaven

    Johan Welhaven

    Johan var en kjent forfatter og konservativ samfunnsdebutant. Johan og Henrik Wergeland kom ikke overens med hverandre. De var uenig med språkutvikling og om hva som var god skriving.
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland

    Henrik var en kjent teolog, dikter og radikal rebell. Han og Johan ''konkurrerte'' om hva som er god skriving.
  • Knut Knudsen

    Knut Knudsen

    Kjent som norsk språkforsker. Kjent for sin morsmålsundervisning. Han ble stemplet som bokmålets far og riksmålets far. Det var han som lagde bokmål.
  • Norges grunnlov

    Norges grunnlov

    En grunnlov er en lov som inneholder grunnleggende lover for det landet. I Norge 17.mai 1814 fikk vi våres egen grunnlov. Vi ble til et eget land og fikk en egen konge.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen

    Kjent norskspråkforsker og dikter. Han lagde nynorsk og sto for at vi sku ha nynorsk som talespråk. Han var uenig med Knut Knudsen og Henrik Wergeland. Nynorsk ble til slutt bare et skriftspråk.
  • Jamstillingsvedtaket

    Jamstillingsvedtaket

    Jamstellingsvedtaket er et vedtak der det ble bestemt at vi vi skulle sidestille det norske språket. I dag er det blitt til nynorsk og bokmål.