-
Norsk språkhistorie handler om utviklingen av det norske språket fra opphavet i urnordisk fram til moderne norsk. Det er vanlig å dele norsk språkhistorie inn i fire tidsperioder, med gildene overganger mellom periodene. https://snl.no/norsk_spr%C3%A5khistorie
-
Det eldste språket vi kjenner fra Norge, er urnordisk. Språket i urnordisk tid(fra ca.400 evt)kjenner vi gjennom innskrift i det eldre runealfabetet. Urnordisk utviklet seg til norrønt i slutten av folkevandringstiden.
-
Norrønt er et fellesnavn for gammelnorsk og gammelisladisk. I Norge blir den norrøne perioden regna fra ca. 700 til 1350. I skriftspråket ser vi et skille i tiårene etter 1350, som kom av at en ny generasjon skrivendene kom etter svartedauen.
-
Den middelnedertyske perioden varer fra 1150 til 1600. Middelnedertysk var språket til de hanseatiske kjøpmennene. Gjennom utviklingen av Hansaforbundet og den voksende handelsvirksomheten, særlig etter 1350, opplevde også språket en blomstringstid.
-
Mellomnorsk er overgangen fra norrønt til moderne norsk. Den mellomnorske perioden blir tidfestet til cirka 1350 til 1525. I mellomnorsk blir bøyingssystemet forenklet kraftig, mellom annet forsvinn store deler av kasussystemet. I perioden var det norrøne (gammelnorske) skriftspråket gradvis erstattet av dansk skriftspråk.
-
Dansketiden er en utbredt betegnelse på den tiden Norge var i kongefellesskap eller union med Danmark (1380–1814). Det norske riksrådet ble ikke opphevet før i 1536, og den egentlige dansketiden kan sies å ta til da.
-
Den språkhistoriske perioden fra 1814 blir kalt moderne norsk eller nynorsk. I denne perioden oppstår både bokmål og nynorsk som skriftspråk, og avløyser dansk som skriftspråk i Norge.