-
Runeskrift består av ganske rette linjer dersom de ofte skrev inn med runer i steiner og trær, dersom det var vanskelig skravere inn buete bokstaver.
-
Språkhistorien handler om utviklingen i språket. De vanligste tidsfasene og dele opp norsk språkhistorie i er Urnordisk, Norrønt, Mellomnorsk og modernenorsk. Det er en glatt overgang mellom utviklingen.
-
-Urnordisk var språkstudiet i de skandinaviske språk. Urnordisk var et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer.
-
Norrønt var tale og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen.
-
Svartedauen startet i Europa i 1347. Pesten slettet ut halve verdens befolkning-sluttet i 1353. Norsk skriftspråk dør ut.
-
Mellom norsk er en utvikling av det norske skriftspråket.
-
Danmark og Norge ble ett rike med felles konge.
-
Riksmål-Bokmål
Landsmål-Nynorsk
- Dansk Bibel og Danskskriftspråk-1530.
- Dramatiker og lyriker, Henrik Ibsen-hatt stor betydning både nasjonalt og internasjonalt.
-1907-rettskrivningsreformen-harde konsonanter ble innført.
-Samnorskreformen (1938) var en planlagt norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle bli ett språk.- Tanken ble lagt vekk i 1972.
-1972 opprettes språkrådet.
-2000-tallet- kamp mot aglonorsk- slangord- engelske ord/utrykk. -
1550 ble den første dansk-norske bibelen trykket. Det kan ansees som en viktig del av den dansk-norske reformasjonen.
-
Unionen med Danmark oppløses og Norge for egen grunnlov. Det danske skriftspråket beholdes.
-
Knud Knutsen "bokmålets far". Han oppfant bokmål, tidligere kaldt riksmål. Han er en arkitekt bak fornorskningen av det danske skriftspråket-1907
-
Wergeland mente at et selvstendig land som Norge burde ha sitt eget språk, danske ord og utrykk måtte gjøres om til norske. Dette gjaldt både det muntlige og skriftlige språket.
-
Asbjørnsen og Moe samlet inn til de som i dag er de kjente norske historier og folkeeventyr.
-
Ivar Aasen fant opp skriftspråket landsmål som senere fikk navnet Nynorsk, og ble utgitt i 1850. Han gikk rundt i store deler av landet og samlet dialekter.
-
Er et vedtak som ble gjort i 1885 på stortinget. Dette vedtaket skulle sørge for at Riksmål (bokmål) og Landsmål (nynorsk) skulle bli likestilt, og det er den dag i dag fortsatt gjellende.
