-
Urnordisk er det eldste språket i Norge, Danmark og Sverige og det ble brukt i år 300-700. Det ble også brukt i hele Skandinavia. Skriftspråket de brukte i denne perioden var runer. Det er tegn som de risset inn i for eksempel tre, stein, bein eller annet hardt materiale. Runealfabetet besto av 24 tegn.
Folkevandringstiden gjorde at nye folk slo seg ned og dette gjorde at språket begynte å forandre seg. -
Det norrøne språket utvikla seg fra urnordisk og det ble brukt i vikingtida og middelalderen.
I 1349-1350 kom svartedauen til Norge. Det gjorde at mange av de som kunne lese og skrive døde og da forsvant på en måte språket litt også.
Norrønt er delt inn i 2. Yngre norrønt (1050-1350) og eldre norrønt (700-1050). -
Etter svartedauen (i europa:1946-1953) begynte språket og endre seg. Den klassiske norrønske grammatikken og bøyingssystemet ble forenklet, det oppsto dialektforskjeller og språket ble påvirket utenfra. Før svartedauen var Norge i union med Sverige og Danmark som en svak part og allerede da begynte språket og bli påvirket. Norge ble enda svakere da Kalmarunionen ble skapt i 1397 og språket ble da først påvirka av Svensk og senere av dansk.
-
Riksmål og landsmål var navnet på de to offisielle språkformene fram til 1929. Navnene ble da endret til nynorsk og bokmål. Ivar Aasen- Han var en språkforsker og dikter. Han for rundt å samlet dialekter og skapte nynorsk. Han ble født.5.august 1813 og døde 23.september 1896. Knud Knudsen- Han var en norsk skole- og språkmann. Han er kjent for arbeidet sitt med morsmålet og å fornorske det dansk-norske skriftspråket. Han ble født 6.januar 1812 og døde 4.mars 1895.
-
Samnorsk som også ble kalt fellesspråk var et framtidig, tenkt felles norsk skriftspråk som skulle redusere forskjellene mellom nynorsk og bokmål og etter hvert slå dem sammen. Stortinget godtok dette i 1917 men allerede i 2002 valgte de å avslutte samnorskpolitikken. Mange mente det var upraktisk med to skriftspråk så hensikten var nok å gjøre det enklere for folket.
Ideen om samnorsk ble lagt frem av Moltke Moe i 1906 i et foredrag i Bymålslaget, men selve tanken dukka først opp i ca 1980. -
Fra 1960 til ca 2000 har både nynorsk og bokmål stått ganske sterkt, men de senere årene ble bokmål den dominerende målformen.
Påvirkning av språket: Norsk har blitt anglifisert, som betyr at vi tar opp og bruker mange engelske ord og uttrykk. Noe annet er at multinasjonale bedrifter har avdelinger i mange land ,og har et stadig økende behov for å importere arbeidskraft. Denne utviklingen kalles globalisering. Vi har også fått inn mange lånord (smoothie,boots) i norsk og vi bruker mye slang.
