-
Rundt år 200 skrev nordmenn i runer. Runene er skrevet med rette streker. Runer var felles skriftspråk for Norden. Språket er urnordisk, en nordisk variant av indoeuropeisk.
-
-
Under vikingtiden var snakket de norrønt i Skandinavia. Vikingene reiste rundt med det norrønne språket til Island, Grønland og deler av Irland og Skottland.
-
-
Rundt år 1000 begynte folk å skrive med bokstavene fra det latinske alfabetet, som er det samme som det vi bruker i dag. Alfabetet kom i samme tid som kristendommen kom til Norge.
-
Etter svartedauden var det vanskelige tider i Norge. Sverige og Danmark dominerte i Norge og skriftspråket vårt ble påvirket av dette.
-
-
Dansk var skriftspråket i Norge på denne tida. Da Norge fikk egen grunnlov i 1814 kom det et krav om eget norsk skriftspråk..
-
-
-
Knut Knudsen så hvordan elevene på skolen slet med å skrive på dansk når de selv snakket norsk. Han ønsket å gradvis fornorske dansken. Han kalte språket han lagde for riksmål.
-
Ivar Aasen reiste rundt i Norge for å samle norske talemål til et nytt, norsk skriftspråk. Han skrev ned ord, utrykk og grammatikalske former. Han reiste rundt det sørlige Norge og så langt nord som til Helgeland, Helgeland ligger i den sørlige delen av Nordland. Aasen la grunnlaget for landsmålet som senere fikk navnet nynorsk.
-
-
Partiet Venstre likestilte riksmål og landsmål da de vant stortingsvalget. Begge språkene skulle være offisielle skriftspråk i Norge. Dette vedtaket gjelder enda i dag.
-
Riksmålet av Knud Knudsen ble fulgt opp i en rettskrivingsreform. Mange mente at språket hans ikke var norsk nok. Etter denne reformen ble språket oppfattet som mer norsk enn dansk.
-
I 1930 hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakt i Norge. De ønsket å smelte sammen bokmål og nynorsk. Dette kaltes for samnorsk.
Samnorsken fikk sterk motstand, spesielt fra foreldre til elever på skolen. De begynte å skrive over og rette ord i skolebøkene til barna. -
I dag i Norge brukes det mange engelske ord, spesielt blant de unge. Dette kommer av at engelsk er det dominerende språket i underholdningsindustrien. Det norske folk tar i bruk ord og uttrykk de hører fra engelsken, for eksempel "aircondition" eller å "binge" en TV-serie. Dette kalles anglifisering.
-
https://ndla.no/nb/subject:19/topic:1:187135/?filters=urn:filter:f3d2143b-66e3-428c-89ca-72c1abc659ea
Nye kontekst Basisbok s. 347-353
