Språk og Kultur

  • 300

    300-tallet

    På 300-tallet hadde vi runetekster som var skrevet på urnordisk. Det var en nordisk variant av indoeuropeisk. Både Norge, Sverige og Danmark hadde det samme språket.
  • 800

    800-tallet

    På 800-tallet ble det urnordiske språket forenklet. De lange ordene var ikke lengre like lange. Språket hadde også utviklet seg til norrønt. Vikingene hadde tatt med seg språket, og folk snakket norrønt på Island, Grønland og Færøyene. Vi begynte også å skrive med latinske bokstaver, og det er bokstavene vi bruker i dag.
  • Period: to

    Dialekter

    Frem til 1814 var Norge en del av Danmark, men rundt om i landet snakket folk de samme dialektene som i dag. Bare litt eldre varianter
  • Grunnlov

    I 1814 kom Norge i Union med Sverige, men normennene rakk å lage egen grunnlov før de gikk inn i union. Grunnloven sa at "Norge er et fritt, selvstendig, Udelelig og uavhendelig rike." Sammen med Grunnloven kom også kravet om eget norskt skriftspråk.
  • 1830-tallet

    På 1830-tallet kom debatten rundt et norsk skriftspråk for fullt. og alle var helt uenige om hvordan det skulle se ut. Det var tre muligheter: Dansk som skriftspråk, et fornorsket dansk og et nytt norsk skriftspråk.
  • Period: to

    Ivar Aasen

    Det var Ivar Aasen som tok på seg ansvaret om å lage et nytt skriftspråk. Så mellom 1842 og 1868 reiste han rundt i hele Norge for å høre på de forskjellige dialektene. Mens han var ute på reise skrev han ned ord og uttrykk, gramatiske former og ordtak. I 1848 hadde han grammatikk oer det norske folkesprog klar, og i 1850 utga han Ordbog over det norske folkesprog, som besto av mer enn 25 000 ord. Dette språket kaller vi i dag nynorsk.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen var en lærer og en spårkforsker. I den tiden han var lærer så han hvor mye elevene slet med å skrive dansk. Så han bestemte seg for å lage et språk som lå nærmere talespråket. Han tok da utgangspunkt i hvordan middelklassen snakket, dette kalte han riksmål. Så i 1862 ble synet hans tatt opp i rettskrivingsreform. Der ble f.eks huus til hus, og miil til mil. Ph-lyden for f forsvant også. Nå skriver vi filosof og ikke Philosoph. Knudsens riksmål er dagens Bokmål.
  • Jamstillingsvedtaket

    I skolen før snakket de norske dialeket, men de måtte lese og skrive dansk. Etterhvert ville folk ha bort det danske skriftspråket. Så i 1884 når partiet Venstre vant stortingsvalget, gikk de inn for å innføre landsmål. Da de vant sørget de for at riskmål og landsmål ble likestilt, og at disse skulle være offisielle norske skriftspråk. Dette vedtaket kalles jamstillingsvedtaket.
  • Samnorsk

    i begynnelsen av 1900-tallet var politikerne enige om å slå sammen de to skriftspråkene. Nynorsk og bokmål skulle smeltes sammen til ett språk, samnorsk. Så en rettskrivingsreform i 1938 var et stort skritt i den retningen. Men da 1938-reformen ble tatt i bruk i skolen ble det store protester. I Oslo var det en foreldre aksjon som gikk så langt at de begynte å skrive over og rette ord i skolebøkene. Etter dette bestemte politikerne at de skulle gi opp.