Norsk språkhistorie

  • Period: 1 CE to

    Norsk språkhistorie

    Tidslinje om hvordan der norske språket har utviklet seg over tid.
  • Period: 200 to 700

    Urnordisk

    Urnordisk er et nordisk språk, og det er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Vi vet ikke helt hvordan vi snakket da, men vi vet at vi skrev med runer, vi vet også at det fantes egne dialekter som senere utviklet seg til å bli egne språk.
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt

    I Norge var norrønt tale og skriftspråket under vikingtida og i middelalderen. Norrønt ble snakket i alle nordiske land. Det var under det norrønske språket at vi fikk det latinske alfabetet, som alfabetet vi har i dag også er bygget på.
  • Period: 1346 to 1353

    Svartedauden

    Norge hadde det svært vanskelig under denne tiden, og vi gikk inn i en union med Sverige og Danmark som lå i en dominerende stlilling ovenfor hardt rammede Norge. Mange ord og begreper kom inn i det norske språket, som gjorde at det ble hardt påvirket av dansk og svensk.
  • Period: 1350 to 1525

    Mellomnorsk

    Mellomnorsk er tiden vi var i en union med Sverige og Danmark, under denne tiden ble språket vårt som en blanding av svensk og dansk.
  • Period: 1550 to

    Dansketiden

    Norge blir en del av Dannmark, som også gjør at dansk blir det nye skriftspråket i Norge. Det utviklet seg med årene til at personer med høy status snakker dansk
  • Språkdebatten

    Norge hadde nå vært et selvstendig land siden 1814, men dansk var fortsatt skriftspråket. Mange syntes dette var dumt, meningsløst og vanskelig, de ville ha et eget skriftspråk (patrioter). Andre (Danomoner) ville fortsette med dansk.
  • Knut Knudsen

    Knut Knudsen
    Knut Knudsen var en språkforsker og norsk lærer. Han ville fornorske det danske språket sakte men sikkert, med og blant annet fjerne mange stumme bokstaver, og innføre mange harde konsonanter. Dette er det språket vi i dag kaller for riksmålet bokmål.
  • Grunnloven 1814

    Grunnloven 1814
    Før 1814 hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. 1814 var året Norge løsrev seg fra Danmark og fikk sin egen grunnlov. De gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. Dette har også påvirket språket, og kan være en av grunnene til at vi nordmenn forstår både svensk og dansk såpass bra.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen var en norsk språkforsker og dikter. Han reiste rundt i nesten hele Norge og samlet inn dialekter og med det skapte han det han kalte landsmål (nynorsk). Og etter reisen lagde han ordbøker av landsmål. Her på bildet kan man se reiseruten reiseruten til Ivar Aasen.
  • Likestilt

    Stortinget bestemmer at bokmål og nynorsk skal være likestilt, det betyr at Norge fra og med 1885 hadde to skriftspråk.
  • Nynorsk og bokmål

    Det bestemmes at alle elever skal lære seg både bokmål og nynorsk på skolen.
  • Kebabnorsk

    Kebab norsk var et utrykk som kom fram på 1900-tallet i norske ungdomsmiljøet rundt i Oslo. Det oppsto når strømmen økte på med innvandrere og flyktninger, det påvirket det norske språket og utviklet seg til å bli det vi kaller kebabnorsk den dag i dag. Kebabnorsk er uttrykk som innvandrere ikke kunne på norsk, så de ble byttet ut med arabiske ord, og ble ble satt inn i norsken. Mange i dag mener vi heller skal lære kebabnorsk på skolen enn nynorsk. Dette utvikler seg mer mer i dagens samfunn.