-
Period: 200 to 700
Urnordisk
Vi vet om germanernes språk ved å se på skriftene som kom i bruk i nord som for eksempel runer, og denne skriftformen kalles for urnordisk. Urnordisk er et fellesspråk i Norden med mange stavelser. Finnes på de eldste runeinnskriftene. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
Forandring i språket. De lange, urnordiske ordene ble forkortet, og språket som ble til er norrønt. Det var et språk i Norge og på Island. Ble også et fullt utviklet skriftspråk med en rik litteratur. -
Period: 1350 to
Svartedauden
Når den norske befolkningen ble rammet av pesten, døde over halvparten av befolkningen. Den Norske staten ble svekket, og Kongen ble flyttet til Danmark sammen med de andre som styrte landet. Norrønt var ikke lenger selvvalgt som landets skriftspråk. -
Period: 1350 to 1530
Mellomnorsk
Etter svartedauden ble det snakket, sunget og fortalt i stedet for å skrive, men mange tyske ord kom inn i det norske språkegt da det tyske Hansaforbundet hadde kontroll med handelen i Norge fra 1300. -
Period: 1550 to
Dansketiden
Da Norge ble underlagt Danmark i 1536, ble skriftspråket om til dansk, men en delk nordmenn snakket fortsatt med norsk uttale. -
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg var fra Bergen, men han skrev på dansk. Han var den viktigste forfatteren i Norden på 1700-tallet. -
Period: to
Knud Knudsen
Knud Knudsen var en lærer som gjorde storparten av arbeidet med å fornorske dansken til det som ble kalt riksmål, og som senere fikk navnet bokmål. Det var viktigst for han som lærere at barn skulle lære å lese og skrive. Skriftspråket skulle så langt som mulig gjenspeile talemålet, men han ville ikke bruke dialktene. Han tok utgangspunkt i talemålet til overklassen -
Period: to
Ivar Aasen
Ivar Aasen ville hverken beholde dansken eller fornorske dansken. Han ville lage et helt nytt skriftspråk som bygde på dialektene, og gjorde nettopp det. Skriftspråket som ble skapt er nynorsk. -
Grunnloven
Begynte å tenke på å skaffe seg et eget nosk skriftspråk -
Henrik Wergeland
Han ville fornorske det danske skriftspråket. -
Johan Sebastoian Welhaven
Han var imot Henrik Wergeland. For han var det viktig å beholde kontakten med Danmark gjennom å fortsette å bruke det danske skriftspråket.
