Norsk språkhistorie

  • Period: 200 to 700

    Det eldste språket i Norge

    Det språket vi snakker idag, hører til en språkgruppe som vi kaller indoeuropeiske språk. Indoeuropeerne kom til Europa fra sentral-Asia for 5000-6000år siden. En gren av indoeuropeerne som var kalt germanere kom til Norge for mellom 2000-3000år siden. Germanere var jordbrukere som ikke hadde et språk. Etter hvert kom det et skriftform som het Runer. Det var et skriftform som bestod av rette streker som f.eks. var skåret inn i en stein.Språket på de eldste runeinnskriftene kalles urnordisk.
  • Period: 700 to 1350

    Norrøne språket

    Mellom år 400 og 700 skjedde det en enorm forandring i språket. De lange urnordiske ruineinnskriftene ble forkortet. For eksempel ble HarijawaldaR forkortet til Haraldr, nesten slik navnet skrives idag. Det språket ble kalt norrønt. Den norrøne epoken varte fra ca.700 til 1350, altså en periode som varte over 600år. Det norrøne språket utviklet seg veldig fort. Nordmenn som flyttet til Island i slutten av 800-tallet sørget for at norrønt ble språket i Island.
  • 1350

    Svartedauden

    Grunnen til at 1350 skaper et skille i språkhistoren, er den store pesten som rammet landet året før, i 1349. Over halvparten av befolkningen i landet døde og etterlor seg ødegårder. Kongen og de som styrte landet, ble flyttet til Danmark. Norrønt var ikke lenger selvsagt landets skriftspråk. Men det fantes fortsatt folk i landet. Selv om det ikke ble skrevet stort, ble det både snakket, sunget og fortalt.
  • Period: 1350 to 1550

    Mellomnorsk