Demokratisering: mer makt ble samlet til landets folkevalgte forsamling, Stortinget. Innen 1914 hadde alle stemmerett, ink. kvinner.

By mathildejohnsen

  • Embetsmannsstaten

    forteller om embetsmennenes dominerende rolle i Norge. Ble utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling, og utgjorde også den mest dominerende gruppa på Stortinget etter 1814.

  • Forholdet mellom statsmaktene

    Stortinget hadde lovgivende/bevilgende makt, kongen hadde utøvende makt og domstolene dømmende makt. Embetsmenn skilte seg ut med utdanning, og regjeringen ble utnevnt selv av kongen uten noen ord fra Stortinget.

  • Vern av Grunnloven

    Karl Johan var konge over Sverige/Norge, ville styrke kongens makt på bekostning av stortinget. ville oppløse stortinget, ble avslått av stortinget. Vernet grunnloven, var viktig for å unngå en tettere sammensetning av landene.

  • Avisens nye samfunnsrolle

    De første norske avisene ble etablert i 1790-tallet, underlagt en offentlig sensur. I grunnloven kom det trykkefrihet, med noen begrensninger, men avisene kunne nå være samfunnskritiske. Kong Karl Johan likte ikke dette, og kunne da avslå forslaget til avisene om nedsatt porto. i 1837 ble derimot porto regulert av lovene vedtatt av fokevalgte, flere aviser ble vedtatt, og de bidro da til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.

  • Motkulturene

    opposisjon mot eliten, folkehøyskole mot universitet. folkehøyskole ville ha eget språk, embetsmennene ville ha dansk. Lekmannsbeveglesen kom inn, var i mot alkohol. motkulturen skapte fellesskap, politisk engasjement og demokrati.

  • Politiske organisasjoner

    Marcus thrane stiftet en arbeiderforening i Drammen, mistet jobben pga dette. Tok inspirasjon fra uroen rundt om i Europa, stiftet året etter han ble jobbløs Kristiania Arbeiderfordeling (hovedsaklig i Øst, Sør og Trøndelag). Hadde 300 lokalforeninger, omfattet for det meste håndtverkere, arbeidere og husmenn. Myndigheter fryktet revolusjon:arresterte Thrane i 4 år, da han ble fri utvandret han til USA.

  • Bondevennene

    Gårdsbrukeren Søren Jaabæk stiftet bondevennene, fikk 200 lokalforeninger i landet og de sto i opposisjon til embetsmannstyret, arbeidet også for utvidet stemmerett og offentlig sparepolitikk (unngå skatt, 1860-tallet sviktet også avlingene). Etter bøndenes økonomiske situasjon bedret seg på 70-tallet ebbet bevegelsen ut. Bevegelsen var en forløpet til mange politiske partier, og mange av medlemmene herfra ble med i Norges første parti, Venstre.

  • Statsrådssak og vetostrid

    Bøndene gjorde nå flertallet av Stortinget, skulle nå samles hvert år i stedet for hvert tredje. Stortinget stod da sterkere ovenfor kongen og regjeringa. Mange mente også at statsrådene burde ha adgang til stortinget for å ta ansvar og delta i debatter. Møterett for statsråd ble vedtatt i 1872, men kongen la ned veto etter råd fra regjeringa. skjedde to ganger til. Grunnloven nevnte ingenting om grunnlovsendringer og veto. Fikk til slutt gjennom vedtaket, statsrådene nektet.

  • Utvidet stemmerett, nye partier

    1814:menn over 25 fikk stemmerett som hadde embete, eide gård eller jord. utvidelse av stemmeretten ble viktig for venstre, 1880-tallet fikk alle som betalte en viss skatt stemmerett. så startet kvinnekampen, men det tok langt tid før kvinnene fikk stemmerett i 1913.

  • riksrettstale mot regjeringen

    var redde for et statskupp der regjeringa ble sittende med militær beskyttelse. i februar 1884 falt dommen mot regjeringa: statsrådene som hadde rådet kongen til å vedta veto, ble fradømt embetene sine og resten fikk bøter og alle måtte fratre som statsråder. var umulig å skape ny regjering, kongen ba Johan Sverdrup, leder for stortingsflertallet, om å danne en. Regnes som et gjennombrudd for framvekst av et parlamentarisk system i Norge.

  • Arbeiderpartiet

    Stiftet i Arendal av en gruppe arbeiderforeninger. For allmenn stemmerett, bedre vilkår for arbeidere og 8timers arbeidsdag. i 1903 fikk arbeiderne inn noen til Stortinget. Så endret Norge valgsystem fra indirekte valg til direkte valg i enmannskretser, negativt for AP. Mange arbeidere mente valgordningen var urettferdig. Førte til en radikal bevegelse som ønsket å sette arbeidsgivere under press:Fagopposisjonen 1911, gjordde AP mer radikal.

  • Venstre

    Sammensatt parti bestående av bønder, lærere, funksjonærer og akademikere. Forskjellige meninger skapte strid, spesielt mtp religion, kultur og livssyn. Det var stor forskjell mellom radikale østlendinger og konservative kristne på sør og vest-landet. Etter en diskusjon om Alexander Kielland, samfunnskritikeren, burde få statlig dikterlønn som andre diktere splittet venstre seg i to: Rene venstre (liberale,radikale) og Moderate venstre (de lekmannskristne).Johan Sverdrup måtte gå av til slutt.

  • Høyre

    Splittelsen av venstre tjente høyre, fikk flere medlemmer blant bønder og folk i middelklassen. Høyre varslet mistillit mot Johan Sverdrup:symbol på akseptasjon mot parlamentarismen i Norge. Mot reformer som gjorde at flere fikk stemmerett, støttet derimot sosiale reformer som innføringen av ulykkesforsikring for arbeidere.

  • Et politisk systemskifte

    Riksrettsdommen i 1884 la grunnlaget for parlamentarismen i Norge. Først fra 1905 regnes parlamentarismen som en del av det norske politiske systemet. Statsrådene måtte nå møte i Stortinget, styrket Stortinget overfor regjeringa og personlig makt. Kongen kunne ikke lenger velge regjering selv. Regjering skulle heller ikke bare være embetsmenn. Under striden om kongens makt skilte folket seg:høyre og venstre.