-
Grunnloven
Ga stemmerett til menn over 25 år som enten hadde embete og som eide jord eller grunn. -
Period: to
Embetsmannstaten og vern av grunnloven
Johan Sverdrup brukte begrepet embetsmannstaten om Norge fra 1814 til 1884. En embetsmann var utnevnt av kongen til en høy stilling, og kunne bare avskjediges av kongen. I den første tiden etter 1814 var nesten alle viktige stillinger i samfunnet besatt av embetsmenn. Etter 1818 da Karl Johan ble konge foreslo han forslag som ville styrke kongens makt på bekostning av Stortinget. Stortinget avslo endringene for å verne Grunnloven og forsvare folkets makt. -
Period: to
Aviser
Med Grunnloven ble det innført trykkefrihet, og avisene kunne ha en samfunnskritisk profil. I perioden fra 1814-1850 ble det opprettet 72 nye aviser i Norge. De bidro til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring. -
Motkulturene
Utover 1800-tallet vokste det fram motkulturer som en opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Man opprettet folkehøyskoler, og jobbet for et eget norsk skriftspråk. De skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring som fikk betydning for den politiske deltakelsen i samfunnet. -
Bøndene i flertall på Stortinget
Flere bønder mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. Så lenge embetsmennene var i flertall, ville ikke bøndene klare å bedre sine kår. Et viktig mål for dem var å redusere statens utgifter for å holde skattenivået lavest mulig. De fikk også større lokalt selvstyre da formannskapslovene ble vedtatt i 1837. Flere fikk politisk erfaring, og fikk avgjøre saker som angikk lokalmiljøet. -
Thranebevegelsen
Marcus Thrane stiftet arbeiderforeningen i Drammen. Dette ble Norges første politiske massebevegelse, og utgjorde 30 000 personer på sitt meste. De krevde allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår. Myndighetene fryktet at det skulle utvikle seg i en revolusjonær retning og Thrane og andre medlemmer ble arrestert. -
Bondevennene stiftes
Opprettet av Søren Jaabæk. De sto i opposisjon til embetsmennstyret . De var på sitt største rundt 1870, og bevegelsen var på mange måter en forløper for politiske partier. -
Embetet oppløst
-
Parlamentarismen
Kongen prøvde å finne noen til å ta over regjeringsansvaret etter 1884 da dommen falt mot regjeringen, men innså at det var umulig å sette sammen en regjering som hadde stortingsflertallet mot seg. Han ba Johan Sverdrup, leder for flertallet om å danne regjering, og dette regnes som gjennombrudd for parlamentarismen. Dette vil si at en regjering står ansvarlig ovenfor nasjonalforsamlingen. Hvis nasjonalforsamlingen vedtar mistillit mot regjeringen, plikter den å g av. -
Dannelse av partier
Stortingsopposisjonen mot kongen og regjeringen utgjorde venstresiden, mens høyresiden støttet kongen og regjeringen. Dette førte til at Venstre og Høyre ble dannet. Representantene fikk da tilhørighet til organisasjoner som jobbet for ulike politiske saker. Etter dette ble flere partier og organisasjoner dannet. Arbeiderpartiet i 1887 for eksempel. -
Utvidelse av stemmeretten
Grunnloven i 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som enten hadde embete eller eide jord. I 1880-årene fikk alle de som betalte en viss skatt stemmerett, før allmenn stemmerett for menn i 1898. Kvinner fikk ikke allmenn stemmerett før i 1913. -
Utvidelse av stemmeretten
Allmenn stemmerett for menn over 25 år. Venstre som regjeringsparti. -
Unionsoppløsning
Regjeringen ledet av Christian Michelsen sto samlet bak kravet om eget konsulatvesen, og Stortinget vedtok at det skulle opprettes i 1905. Kongen nedla veto, men siden han ikke kunne finne en ny regjering vedtok Stortinget at han ikke lenger var norsk konge, og dermed var også unionen oppløst. Sverige gikk ikke til krig, men godtok løsrivelsen. Den nye kongen ble hentet fra England, og skiftet navn fra Carl til Haakon 7. og sønnen hans Alexander fikk navnet Olav.
