Demokratisering

Demokratisering 1814 - 1913

By mano99
  • Period: to

    Motkulturene

    Det vokste frem kulturelle og religiøse bevegelser på 1800-tallet som var en motpol til embetsmennene. De jobbet bla for eget norsk skriftspråk. Motkulturene var med på å skape et fellesskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring. Dette bidro til at flere ble interessert i politikken og engasjerte seg i demokratiseringsprosessen.
  • Grunnloven

    Grunnloven
    Vedtatt på Eidsvoll i 1814. 112 embetsmenn var samlet. Menn over 25 år fikk stemmerett, men det var krav om at disse måtte ha en eiendom
  • Grunnlovskonservatismen

    Grunnlovskonservatismen
    Karl Johan ble i 1818 konge over Sverige og Norge. Han foreslo flere endringer i grunnloven, for å selv få større makt. Eks at Stortinget skulle samles sjeldnere. Stortinget avslo forslaget og vernet grunnloven. På denne måten hadde folket mer makt, men det ville bli vanskeligere å fjerne negative sider med grunnloven, eks jødeforbudet. Samtidig var grunnlovskonservatismen viktig for å unngå tettere sammenslutning av Sverige og Norge.
  • Bøndene i flertall

    Bøndene i flertall
    I 1833 var bøndene for første gang i flertall over embetsmennene på Stortinget. De mente selv at det var viktig å kunne ta del i nasjonalforsamlingen. John Neergaard var en viktig forkjemper for dette, og skrev i 1830 en bok for å forklare viktigheten av at bønder stemte fram andre bønder som representanter for å bedre deres levekår. Målet var å senke skatteutgiftene og få et lokalt selvstyre. Dette klarte de, noe som ga motivasjon og erfaring til å delta i rikspolitikken.
  • Period: to

    Nasjonalromantikken

    Utover 1800-tallet, og særlig 1840-årene var nasjonalromantikken viktig. Det å bli glad i sitt eget land og bygge opp en nasjonalfølelse var sentralt for å kunne få en utvikling. Denne kom mye gjennom kunst og litteratur, og vi kan se at det vakre landskapet er mye fremstilt på bildene fra denne tiden. I tillegg var historieforskning inspirert av nasjonalromantikken, og tankene om at Norge hadde vært et eget rike kom frem. Disse tankene kunne bygge videre på nye ideer og inspirasjon.
  • Politiske organisasjoner

    Politiske organisasjoner
    Marcus Thrane, tidligere lærer og avisredaktør startet i desember 1848 arbeidsforeningen. De kjempet for krav om allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår. Myndighetene reagerte med å arrestere Thrane og sentrale medlemmer for å hindre at bevegelsen skulle utvikle seg. Likevel stiftet Søren Jaabæk i 1865 bondevennene. De jobbet for allmenn stemmerett og offentlig sparepolitikk. Dette ble en forløper for politiske partier.
  • Avisenes samfunnsrolle

    Avisenes samfunnsrolle
    Avisene hadde en viktig rolle i samfunnet, ettersom de var med på å påvirke folket. De kunne kritiserte Stortinget og var med på å bevisstgjøre folk politisk. Dermed bidro de til folkeopplysning og nasjonsbygging, og la et grunnlag i videre hendelser.
  • Jødeforbudet opphevet

    Jødeforbudet opphevet
    I grunnloven av 1814 sto det i paragraf 2 at jøder ikke hadde adgang i Norge. I 1851 ble dette forbudet opphevet. Henrik Wergeland var bla en som var engasjert i kampen og støttet jødene.
  • Sameopprør

    Sameopprør
    Samene var mye under press på 1800-tallet, og ble truet som en liten minoritet. Bla med å tvinges med å lære seg norsk, og det var debatter om de skulle få lov til å ha samisk i skolen. 5.nov 1852 drepte en gruppe samer lensmannen og handelsmannen i Kautokeino og banket opp sognepresten. Opprøret førte til en enda hardere fornorskingspolitikk.
  • Allmenn verneplikt for menn

    Allmenn verneplikt for menn
    I 1876 ble det innført allmenn verneplikt for menn uten unntak. Denne hendelsen var med på å styrke nasjonalfølelsen, ved at nordmenn måtte kjempe for landet sitt, og fikk ære i utlandet. Nasjonalfølelsen var viktig for å bygge opp en norsk identitet, slik at landet kunne utvikles.
  • Parlamentarismen - Johan Sverdrup

    Parlamentarismen - Johan Sverdrup
    Etter riksretten kom sammen i 1884 måtte kongen gi etter og henvendte seg til stortingflertallets leder, Johan Sverdrup. Det ble da dannet en regjering - "Sverdrup regjeringen" og denne ble Norges parlamentariske gjennombrudd.
  • Parlamentarismen veil 2

    Kongen kunne ikke lenger peke ut en egen regjering uavhengig av Stortinget. Dessuten kunne regjeringen bestå av arbeiderfolk og ikke bare embetsmenn. Riksrettsaken gjorde det også slik at Stortinget hadde muligheten til å endre Grunnloven mot kongens vilje. Disse nye momentene førte til at det fort ble et skille mellom venstre - og høyresiden i politikken. Hvorav venstresiden var mot kongen og regjeringen, mens høyresiden støttet dem. Dette førte til dannelsen av nye partier.
  • Parlamentarismen

    Parlamentarismen
    Riksrettsdommen i 1884 la grunnlag for utvikling mot et parlamentaristisk system. Det vil si at regjeringen står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, og hvis nasjonalforsamlingen vedtar mistillit mot regjeringen plikter det parlamentaristiske systemet å gå av. Det var likevel ikke før i 1905 at parlamentarismen regnes som innarbeidet i Norge. Riksrettsloven hadde likevel innvirkning ved at statsrådene fikk møterett og møteplikt på Stortinget, noe som bidro til å svekke kongemakten.
  • Venstre

    Venstre
    28.januar 1885 ble Norges første parti, Venstre stiftet. De sto bak innføringen av parlamentarismen og
  • Høyre

    Høyre
    Høyre ble dannet 25.august i 1885 i forbindelse med vetostriden i 1884. Dannelsen av partiet var også en reaksjon på endringene som fulgte med parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen.Partiet var i mot utvidelsen av stemmerett fordi de mente at en del av folket ikke hadde kunnskaper nok til å sette seg inn i politiske saker, og dermed heller ikke burde ha noe innflytelse i dette. I tillegg til at de fryktet at flertallet ville bestemme slik at minoriteten (velstående) ville få høyere skatter.
  • Ønske om konsulatvesen

    Ønske om konsulatvesen
    Flere ønsket eget konsulatvesen ettersom Norge hadde mye større handelsflåte, og flere næringsinteresser i verden enn Sverige. Etter hvert gjorde Sverige inntrykk for at de kunne godta et norsk konsulatvesen, men at det måtte forhandles. Dermed ble ønske oppfylt i 1903.
  • Nytt monarki

    Nytt monarki
    Etter unionsoppløsningen 7.juni var det spørsmål om Norge skulle fortsette å være et monarki eller bli en republikk. Pga stormakter som Storbrittania og Tyskland var monarkier var det viktig å ha god tone med disse - resulterte i monarki. Den danske prinsen Carl ble valgt som konge, sammen med hans britiske kone Maud. De hadde sammen sønnen Alexander (Olav), og dermed var tronearvingen sikret. I tillegg til at kontakten med Storbrittania og Danmark var viktig med tanke på utenrikspolitikken.
  • Unionsoppløsning

    Unionsoppløsning
    Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige ble vedtatt 7.juni i 1905. Etter at Stortinget gikk i mot kongen, og han vedla veto. Regjeringen svarte med å gå av i protest. Da kongen ikke kunne finne noe ann regjering lå skjebnen i Stortingets hender. Noe som førte til unionsoppløsning. Selv om den i Sverige regnes 25. oktober, ettersom det var da Kong Oscar 2, ga fra seg den norske kronen. Det ble gjort forhandlinger, og begge partene var enige om at de ville unngå krigføring.
  • Stemmerett for kvinner

    Stemmerett for kvinner
    Kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913, etter at kvinnebevegelsen hadde kjempet for dette i 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte stemmerett for kvinner.