Demokratisering

Embetsmannsstaten

Period: 1814 to 1884

Det politiske Norge fra 1814 til 1884 blir omtalt som embetsmannstaten. Dette er for å understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet.

Grunnloven

May 17, 1814

Grunnloven ble vedtatt 17.Mai 1814 på Eidsvoll. Menn som hadde bodd i Norge over 5 år som eide jord og var over 25 år hadde stemmerett.

Vern av grunnloven

1818

I 1818 ble Karl Johan konge over Sverige og Norge. I årene som fulgte foreslo han flere endringer av Grunnloven som ville styrke kongens makt på bekostningen av stortinget. Kongen ville ha absolutt veto makt samt retten til å oppløse stortinget og skrive ut nyvalg. Stortinget avslo endringsforslagene. Dette var for å unngå en tettere sammenslutning av de to landene.

Bøndene i flertall på stortinget

1833

I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på stortinget.

Avisens nye samfunnsrolle

1837

Med Grunnloven i 1814 ble det innført trykkefrihet, nedfelt i paragraf 100, men med noen begrensninger. Paragraf 100 åpnet likevel for at avisene kunne ha en samfunnskritisk profil. I 1837 vedtok Stortinget spørsmålet om portomoderasjon skulle reguleres gjennom lov vedtatt gjennom de folkevalgte.

Formannskapsloven innføres

Jan 14, 1837

Formannskapsloven ble vedtatt 14.Januar 1837. Dette var en lov om kommunalt selvstyre. Dette var en viktig rolle for lokaldemokratiet. Bøndene ønsket større lokalt politisk selvstyre.

Thranbevegelsen

1848

Thranebevegelsen var navnet på den første norske arbeidsbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane. De kjempet for allmenn stemmerett også for arbeiderklassen. De mente også at skolen måtte bli lik for alle.

Motkulturene

1850

Utover mot 1850 var det grupper i Norge stod mot embetsmennene, bykulturen og dansk språk. De viktigste var folkehøgskoletilhengerne, tilhengere av frie ungdomslag, lekemannkristne og forkjempere for Ivar Aasens landsmål.

Venstre

1884

Venstre er Norges eldste parti og ble stiftet 28.Januar 1884. Venstre er kjent for sin demokratiske reform kjent som Parlamentarisme.

Embetsmannsstatens fall

1884

Embetsmenn dominerte både i stortinget og i den norske regjering fra da Grunnloven ble skrevet i 1814 frem til partipolitikken tok over i 1884 men Parlamentarismens innførelse.

Parlamentarismen

1884

Parlamentarisme er et politisk system som går ut på at en regjering ikke kan styre uten å ha flertall i nasjonalforsamlingen bak seg. I 1870- årene vedtok stortinget om å endre Grunnloven, men kongen la ned veto to ganger. Den tredje gang nektet statrådet fortsatt vedtaket og regjeringen ble stilt for riksrett. Konsekvensen var at regjeringen Selmer måtte gå av i 1884 og Johan Sverdrup ble utnevnt som ny statsminister. Johan Sverdrup omtales som " den norske parlamentarismens far".

Høyre

1884

Høyre er Norges nest eldste parti, dannet i 1884. Høyre ble dannet som en konsekvens av venstres reform kjent som Parlamentarisme. Høyre mislikte sterkt endringene som hadde skjedd med innføringen av parlamentarismen.

Arbeiderpartiet

1887

Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 av en gruppe arbeidsforeninger. De sto for allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeiderne. De fikk ikke så stor oppslutning pga. mange arbeidere hadde ikke stemmerett og programmet lignet veldig mye på venstre sitt.

Allmenn stemmerett for menn

1889

Grunnloven i 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som eide jord. Da venstre kom til makta ble stemmeretten utvidet hvor alle menn over 25 år fikk stemmerett.

Nye monarkiet

1905

Som konsekvens av oppløsningen av unionen, måtte Norge finne en ny konge. Det ble stemt at Kong Carl skulle bli den nye kongen i Norge.Dette var egentlig et valg om Norge skulle være et kongedømme eller republikk. Han var gift med Maud som var dattera til den engelske kongen. Dette sikret gode forhold til både Danmark og Storbritannia. Carl tok navnet Haakon 7 og sønnen Alexander tok navnet Olav.

Unionsoppløsning

1905

Årsaker til unionsoppløsningen var flere år med uenigheter mellom Norge og Sverige om flere politiske forhold. Oppløsningen kom som en følge av en prosess hvor det var økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter som fremhevet tanken om løsrivelse. Konsulatsaken var en av hovedgrunnene til oppløsningen. Norge ville ha et eget konsulatvesen, men svenskene ville ha den underlagt Sverige. Regjeringen gikk av i protest.Selvstendighet kom etter at Oscar 2. ikke kunne finne ny regjering.

Kvinner får stemmerett

1913

I 1913 ble det vedtatt allmenn stemmerett ved stortingsvalg. Kvinner fikk også retten til å velges inn på stortinget og i kommunestyret. Dette var en kamp som kvinner hadde kjempet for i over 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.