Standard arbeiderbevegelse2

Demokratisering av Norge

By hege
  • Period: to

    Embetsmannsstaten

    Den politiske perioden i Norge fra 1814 til 1884. Embetsmennene hadde uni.utd., og fordi uio ble opprettet i 1811, hadde mange utdanning fra DK (eller andre eu. land), og skilte seg derfor ut fra bondesamfunnet. Embetsmennene hadde høyere statlig stillinger, de viktigste etter 1814, og ble utnmevnt og avskjediges av kongen, og var den største og dominerende gruppen på Stortinget.
  • Bøndene i flertall på Stortinget

    Bøndene i flertall på Stortinget
    i 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på strtngt. John Neergaard: han hadde vært bonde og strtngsrep. og skrev en bok om dette -bønder må stemme bønder inn på strtngt for å forbedre kårene sine- og reiste rundt og spredte budskapet sitt. Bøndene på strtngt ville redusere statens utgifter for å holde skattenivået nede og lokalt politisk selvstyre.
  • Kommunalt selvstyre

    Kommunalt selvstyre
    Bøndene på strtngt ønsket større lokalt politisk selvstyre. dette ble vedatt i 1837, da strtngt vedtok formannsskapslovene. alle landkommuner skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap. i motsetning til strtngsvalgen var disse mer direkte valg (direkte person). viktig demokratiserende funksjon ved å la innbyggerne avgjøre en del saker som anngikk lokalmiljøet og flere fikk pol erfaring, som ga like forutsetninger for å prøve seg i rikspol.
  • Period: to

    Thranebevegelsen

    1848 Marcus Thrane stiftet en arbeiderforening i Drammen. inspirert av revulosjonære oppstander i eu og fikk sparkensom redaktør i avisen pga for radikal. året etter stiftet han Kristiania Arbeuderforening. NO første pol. massebev. m ca. 3000 lokalforeninger og 30000 folk. Medlemsbladet Arbeider-Foreningenernes Blad vikig talerør. de ville ha allmenn stemmerett, bedre skole, bedre husmennenes kår. myndighetene fryktet utvikling rev. og arresterte og dømte mange bl Th. i 1851,førte til at bev. <-
  • Aviser

    Aviser
    De første norske avisene ble etablert i 1760-årene og var under offentlig sensur. Med grunnloven i 1814 ble det innført trykkefrihet (med noen (litt uklare) grenser når det kom til religion og krenkelse). Det begynte og komme flere aviser, som bidro til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring. Aviser er en viktig del av demokratiet ved at mediene kontrollerer hva som skjer og er kritsk. det er også et mellomledd mellom de som styrer og folket,medåværemuligfordialogvkfe
  • Motkulturene

    Motkulturene
    Det vokste fram organiserte motkulturer i bygdene som hadde klar front mot bykulturen, unionen med Svergie og norske embetsmenn. De viktigste kampsakene for "motkulturene" var likestilling av skriftspråkene og å styrke Stortingets makt. De ønsket en nasjonal-demokratisk politisk bevegelse som skulle bidra til endringer i det politiske systemet gjennom innføringen av parlamentarismen i 1884.
  • Norges første partier blir dannet

    Norges første partier blir dannet
    under statsrådssaken begynte partene å kalle seg en venstreside og en høyreside, kng-høyre og oposi-venstre.i1884førte dette til dannelsen av NO første partier v og h.dette gjorde at folk kunne få større tilhørighet politisk,mer samordnet arbeid og lettere for velgere å få en oversikt over hva politikerne sto for.dette ga også grunnlag for en partipresse, der avisene enten var eid av partiene eller hadde nær relasjon til dem,og ble et talerør for deres stndpnktr.aviser fikk mervekst når nye part
  • Parlamentismens gjennombrudd

    Parlamentismens gjennombrudd
    Statsrådssaken:Sverdrup+ ønsker at statsrådene skal møte i strtngt og forsvare sin pol.storinget vedtar dette,men kongen bruker veto
    vetostriden:har kongen vetorett i grnnlvssaker,står ikke i grnnlven,absolutt eller utsettende(som i vanlige)?strtngt vedtar saken i tre ulike storting,kongen bruker veto alle gangene.sverdrup tar i bruk riksrett.venstre med sverdrup har flertall etter stortingsvalget i 1882og kongen utnevner sverdrup til å lede den nye regjeringen for han har flertall på strtngt
  • Dannelse av partier

    Dannelse av partier
    vnstr var etveldi smnstt parti med sprikene mningr,og partiet ble splittet i 2: moderate venstre(kristenkon.) og rene venstre(liberale/radikale).sverdrup ble krtisrt av rene og gkk av i1889da høye vrslet om misstf.høyr tjnte på splitse i v,fkk flre mdlmr.i1887ble ap stftet i arndl av en grpe arbforeniger,men fkk ikke str opslutn. for mnge arb ikke hdde stmrt.fkk1.rep1903.ettr1905-valgsys.ble endrt fra indrkte til drkte vlg i enmnskrtsr,arb mente uretferdig,sivil ulydighet(fagopposisjonen av1911)
  • Unionsoppløsningen

    Unionsoppløsningen
    Slutten på unionen mellom Norge og Sverige fra 1814, utløst av 7. juni-vedtaket (ble vedtatt på Stortinget juni 1905).
    Årsaker:
    -stort ønkse om demokrati
    -sterk nasjonalisme
    -økonomiske fordeler
    -utenrikspolitiske forhold
    -innføringen av parlamentarisme
    -ble holdt folkeavstemming
  • Allmenn stemmerett

    Allmenn stemmerett
    Grunnloven i 1814 ga stemmerett til menn over 25 som enten hadde embete, eide gård eller grunn i en by eller eide matrikulert (skattbar) jord/hadde leid slik jord i minst 4 år. For venstre var utvide stmerett vikig. i 1880-årene fikk alle de som betalte såsåmye skatt stemmerett, og i 1898 ble allmenn stemmerett for menn over 25 innført.
    fra midten av 1880-årene jobbet kvindestemmeretsforeningen for. at kvinner skulle få stemmerett(bevistgjøre om nødvendigheten),innført i 1913.