Demokratisering av Norge 1814-1913

Embetsmannstaten og vern av grunnloven

1814

Embetsmennene var den mektigste gruppen i det norske samfunnet.

Aviser

1819

Dette er viktig for demokratiseringen, moderniseringen og for å gi opplysning til folket. I 1819 fikk Norge sin første dagsavis, Morgenbladet.

Bøndene i flertall på stortinget

1833

I 1833 var det for første gang flere bonderepresentanter enn embetsmenn.

Kommunalt selvstyre

1836

Bøndene fikk gjennom stortingsflertallet fra 1833 gjennomslag for formannskapslovene i 1836. Slik ble det lokale selvstyret etablert, og et nytt formannskap skulle styre i kommunene. Demokratiet ble ytterligere styrket med innføringen av lokalt selvstyre

Thranebevegelsen

1849

Marcus Thrane krav om stemmerett for alle norske menn. Bevegelsen bestod av husmenn, småbrukere, håndverkere og arbeidsfolk.

Dannelse av partier og oranisasjoner

1859

I 1851 prøvde Johan Sverdrup å samle opposisjonen i en klubb, men det endte med at klubben ble oppløst. I 1859 ble forsøket gjentatt, og Reformforeningen – det første forsøk på å skape et organisatorisk samarbeid mellom liberale byrepresentanter og bøndene – ble opprettet.

Motkultur

1860

Hadde et nasjonalt og demokratisk mål. De viktigste kampsakene for motkulturene var likestilling av skriftspråkene og å styrke Stortingets makt.

1884 og parlamentarismens gjennombrudd

1884

Dannelsen av regjeringen Sverdrup regnes som parlamentarismens gjennombrudd i Norge.
Årsaker: kongen hadde hemmelige planer om å oppløse stortinget og ta makten, dom i riksrettssaken falt våren 1884, det viktigste var at riksrettsdommen ble akseptert av Høyesterett, selv om kongen i første omgang utnevnte en ny regjering uten støtte i Stortinget.Sommeren 1884 måtte kongen gi etter for stortingsflertallet og riksrettsdommen.

Unionsoppløsningen

1905

Ønske om et norsk konsulatvesen i 1905, men Kong Oscar nedla veto på dette. 7 juni vedtok stortinget at kongen hadde opphørt å være norsk konge, og videre ble unionen med Sverige oppløst.

Utvidelse av stemmerett/ allmenn stemmerett

1913

I 1913 fikk både kvinner og menn stemmerett. I 1814 i grunnloven var det blant annet bare de som hadde fylt 25 år, hadde bodd i Norge i 5 år og enten var eller har vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn 5 år. De måtte enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn 5 år.
Etter 1815 endret stemmerettsreglene seg, og de endret blant annet nedsettelse av aldersgrense.