-
-
Landet ble styrt av embetsmenn. De satt både i Storting og Regjering
-
Grunnloven ble grunnlaget på Eidsvoll 17.mai 1814
-
-
-
1833, første gang det var flere bønder enn embetsmenn på Stortinget
-
Stortinget vedtok formannskapsloven. Det vil si at kommuner og byer skulle ha lokalt styre. Det vil si kommunestyre og formannskap
-
-
Marcus Thrane stiftet den første arbeiderforeningen i Norge. De
-
Ga bønder lån slik at de kunne investere i moderne maskiner, mot pant i gården.
-
Minst 12 uker på skolen i løpet av et år og det ble faste skolebygg, på landsbygda.
-
-
Søren Jaabæk stiftet Bondevennene. De sto i opposisjon til embetsmannsstyret og arbeidet for utvidet stemmerett og offentlig sparepolitikk. Denne bevegelsen var en forløpet til flere politiske partier.
-
i 1867 ble det vedtatt at Stortinget skulle møtes hvert år fra og med 1871
-
Stortingsrepresentantene ville at statsrådene skulle ha møterett/møteplikt i Stortinget, endre Grunnloven. Det vedtok de første gang i 1872, Kong Oscar 2. la ned veto. Saken ble vedtatt på nytt i 1874 og 1877, kongen la ned veto på nytt. Det ble satt spørsmål om Kongens vetorett. Flertallet på Stortinget tolket kongens veto som utsettende. Stortinget vedtok vedtaket 9.juni 1880. Regjeringen nektet å møte i Stortinget, de ble stilt for riksrett i 1884 og dømt.
-
-
Jobbet for stemmerett for kvinner
-
-
-
-
-
-
-
-
Parlamentarismen ble innarbeidet som en del av det politiske systemet i 1905
-
Ønske om eget konsulatvesen førte til selvstendighet fra Sverige i 1905, etter en folkeavstemning blant nordmenn
-
Stortinget vedtok at Norge skulle ha eget konsulatvesen
-
Folkeavstemning om det norske folket ville ha den danske prins Carl som konge. Egentlig stemte de om de ville ha monarki eller republikk. 259 563 for monarki og 69 264 mot monarki
-
368 208 for
184 mot -
Den ble innført i 1913, men den gjaldt først for alle i 1919
-
Det parlamentariske prinsippet om at regjeringen må gå av ved mistillit fra flertallet i nasjonalforsamlingen, ble skrevet inn i Grunnloven i 2007!