-
Grunnloven
Grunnloven av 1814 ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder. Da nordmenn i 1815 for første gang skulle velge Storting, hadde bare 6,5 prosent av folket stemmerett. Alle var menn. -
formannskapsloven innføres
På 1830-tallet begynte norske bønder å ta i bruk stemmeretten sin, og for bonderepresentantene var det lokale selvstyret en hovedsak på stortingssamlingene. I 1836 vedtok Stortinget formannsskapsloven. Etter en hard politisk kamp fikk Norge den 14. januar 1837 nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene. -
Thranebevegelsen
Sosialisten og arbeiderlederen Marcus Thrane var i 1849 den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Thranebevegelsen ble nedkjempet, men blir i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet. -
jødeparagrafen oppheves
Jødeparagrafen oppheves -
Delvis stemmerett for menn
I 1884 vedtok Stortinget å endre stemmerettsparagrafen i Grunnloven, § 50, slik at alle menn som betalte en viss minsteskatt, fikk stemmerett. Ved valget i 1894 nådde valgdeltakelsen et historisk høydepunkt idet 91 av 100 av de som hadde stemmerett, deltok. De nye reglene doblet antall stemmeberettigede i byene. -
Venstre stiftes
Venstre er Norges eldste politiske parti. Partiet sto bak innføringen av parlamentarismen, og var i sin tid den fremste eksponenten for motkrefter som målrørsla, bondeopposisjonen og den tidlige arbeiderbevegelsen. -
Høyre stiftes
Høyre ble dannet i forbindelse med vetostriden i 1884. Partiet var en reaksjon på de endringene som kom etter innføringen av parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen i 1884. -
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt. Dersom regjeringen ikke har støtte i parlamentet kan parlamentet når som helst tvinge den til å gå av.
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ -
Det norske Arbeiderparti stiftes
Det forenede norske Arbeiderparti, senere Det norske Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiet, ble stiftet 21. august 1887. De første årene var kampen for allmenn stemmerett partiets viktigste sak. -
Allmenn stemmerett for menn
Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år. Menn som gikk på fattigkassen, hadde fremdeles ikke lov til å stemme. Grunnlovsendringen førte til at 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900. -
LO stiftes
Fagforeningene som den nye arbeiderklassen hadde stiftet, dannet 1. april 1899 paraplyorganisasjonen Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, LO. -
Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) ble stiftet som et mottrekk til stiftelsen av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon året før. Formålet var blant annet å opprettholde gode og varige forhold mellom arbeidsgivere og arbeidere, unngå og ordne arbeidstvister og å veilede arbedsgiverne om lønns- og arbeidsvilkår. -
Unionsoppløsning
Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. Unionsoppløsningen kom i stand etter flere år med uenigheter mellom Norge og Sverige om flere politiske forhold. -
Folket velger monarki som styreform(folkeavstemningen)
I en folkeavstemning 13. november ble folket spurt om de var enig i at prins Carl av Danmark skulle bli Norges konge. I praksis var dette et spørsmål om folket ønsket monarki eller republikk som styreform. I alt 259 563 stemte for å gi prins Carl norsk kongetittel, mens 69 264 stemte imot. Prinsen skiftet navn til Haakon VII da han ankom Norge. -
7.juni vedtaket
Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat. -
Begrenset stemmerett for kvinner
Kvinner fra borgerskapet og middelklassen fikk stemmerett og kunne stille til valg til Stortinget i 1907. Grunnlovsendringen førte til at 32 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved stortingsvalget i 1909. -
Første kvinne på Stortinget
Den første kvinnen som tok sete i Stortinget, var Anna Rogstad. Som kvinnesakskvinne var hun selv med på å drive fram endringene i stemmerettsreglene som gjorde at hun kunne stille til valg i 1909. -
Allmenn stemmrett
Siden Norges første grunnlov i 1814 har disse reglene endret seg, og en stadig større del av befolkningen har fått stemmerett. I Norge fikk vi allmenn stemmerett for kvinner og menn i 1913
