Demokratisering, Norge

Grunnloven

May 17, 1814

Vedtatt på Eidsvoll i 1814. 112 embetsmenn var samlet. Menn over 25 år fikk stemmerett, men det var krav om at disse måtte ha en eiendom

Grunnlovskonservatismen

1818

Karl Johan ble i 1818 konge over Sverige og Norge. Han foreslo flere endringer i grunnloven, for å selv få større makt. Eks at Stortinget skulle samles sjeldnere. Stortinget avslo forslaget og vernet grunnloven. På denne måten hadde folket mer makt, men det ville bli vanskeligere å fjerne negative sider med grunnloven, eks jødeforbudet. Samtidig var grunnlovskonservatismen viktig for å unngå tettere sammenslutning av Sverige og Norge

Bondestortinget

1833

I 1833 var bøndene for første gang i flertall over embetsmennene på Stortinget. De mente selv at det var viktig å kunne ta del i nasjonalforsamlingen. John Neergaard var en viktig forkjemper for dette, og skrev i 1830 en bok for å forklare viktigheten av at bønder stemte fram andre bønder som representanter for å bedre deres levekår. Målet var å senke skatteutgiftene og få et lokalt selvstyre. Dette klarte de, noe som ga motivasjon og erfaring til å delta i rikspolitikken.

Avisenes samfunnsrolle

1850

Avisene hadde en viktig rolle i samfunnet, ettersom de var med på å påvirke folket. De kunne kritiserte Stortinget og var med på å bevisstgjøre folk politisk. Dermed bidro de til folkeopplysning og nasjonsbygging, og la et grunnlag i videre hendelser. Avisene ga folk flest innsikt i norsk innenrikspolitikk og i det som hendte i hovedstaden.

Jødeforbudet opphevet

1851

I grunnloven av 1814 sto det i paragraf 2 at jøder ikke hadde adgang i Norge. I 1851 ble dette forbudet opphevet. Henrik Wergeland var en av dem som var engasjert i kampen og støttet jødene.

Parlamentarismen

1884

Riksrettsdommen i 1884 la grunnlag for utvikling mot et parlamentaristisk system. Det vil si at regjeringen står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, og hvis nasjonalforsamlingen vedtar mistillit mot regjeringen plikter det parlamentaristiske systemet å gå av. Det var likevel ikke før i 1905 at parlamentarismen regnes som innarbeidet i Norge. Riksrettsloven hadde likevel innvirkning ved at statsrådene fikk møterett og møteplikt på Stortinget, noe som bidro til å svekke kongemakten.

Utvidet stemmerett

1898

I 1898 kom fullstendig stemmerett for alle menn over 25 år uten krav om skattbar innekt, og det gjaldt ved stortingsvalg. Tilsvarende allmenn stemmerett ved kommunevalg kom ikke før 1901. Man var mer skeptisk til å slippe til massene ved kommunevalg der agitatorer i lokalsamfunn mer effektivt og med større handlingsrom kunne påvirke vanlige folks stemmegivning. I 1896 ble det innført regler om suspensjon av stemmerett for personer som mottok fattighjelp. Denne bestemmelsen ble opphevet i 1919.

Unionsoppløsning

Jun 7, 1905

Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige ble vedtatt 7.juni i 1905. Etter at Stortinget gikk i mot kongen, og han vedla veto. Regjeringen svarte med å gå av i protest. Da kongen ikke kunne finne noe ann regjering lå skjebnen i Stortingets hender. Noe som førte til unionsoppløsning.

Nytt Monarki

Nov 25, 1905

Etter unionsoppløsningen 7.juni var det spørsmål om Norge skulle fortsette å være et monarki eller bli en republikk. Pga stormakter som Storbrittania og Tyskland var monarkier var det viktig å ha god tone med disse - resulterte i monarki. Den danske prinsen Carl ble valgt som konge, sammen med hans britiske kone Maud. De hadde sammen sønnen Alexander (Olav), og dermed var tronearvingen sikret. I tillegg til at kontakten med Storbrittania og Danmark var viktig med tanke på utenrikspolitikken.

Stemmerett for kvinner

1913

Kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913, etter at kvinnebevegelsen hadde kjempet for dette i 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte stemmerett for kvinner.