Aa a a a a

Demokratisering av Norge 1814-1913

  • Motkulturene

    Motkulturene
    På 1800-tallet vokste det frem kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. I forlengelsen av folkehøyskolebevegelsen oppsto frilynte ungdomslag som samlet folk til folkedans og andre aktiviteter basert på norske tradisjoner, i motsetning til embetsmennenes mer kontinentale levemåte. målbevegelsen arbeidet for et eget norsk skriftspråk, mens embetsmennene skrev dansk.
  • Period: to

    Embetsmannsstaten og vern av grunnloven

    Historikeren Jens Arup Seip brukte begrepet embetsmannsstaten om det politiske Norge. Han ville understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av hele landet.
    Årene etter at Karl Johan ble konge over Norge og Sverige foreslo han flere endringer som ville styrke kongens makt på bekostning av stortinget. Han mente at stortinget skulle samles sjeldnere, bare hvert 5 år. videre mente han at kongen burde ha absolutt veto over lover stortinget vedto (nekte å underskrive vedtaket).
  • Period: to

    Aviser

    Avisene begynte å etablere seg stort på 1800- tallet og de hadde stor betydning i demokratiseringen av Norge.
  • Bøndene i flertall på stortinget

    Bøndene i flertall på stortinget
    I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på stortinget. Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttet opp om embetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen.
  • Kommunalt selvstyre

    Kommunalt selvstyre
    Bøndene fikk gjennom stortingsflertallet fra 1833 gjennomslag for formannskapslovene i 1836. Slik ble det lokale selvstyret etablert, og et nytt formannskap skulle styre i kommunene. Demokratiet ble ytterligere styrket med innføringen av lokalt selvstyre
  • Thranebevegelsen

    Thranebevegelsen
    Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn.
  • Dannelse av partier/organisasjoner

    Dannelse av partier/organisasjoner
    I 1851 prøvde Johan Sverdrup å samle opposisjonen i en klubb, men det endte med at klubben ble oppløst. I 1859 ble forsøket gjentatt, og Reformforeningen – det første forsøk på å skape et organisatorisk samarbeid mellom liberale byrepresentanter og bøndene – ble opprettet.
  • Parlamentarismens gjennombrudd

    Parlamentarismens gjennombrudd
    Resultatet av forfatningsstriden i 1884 var gjennombruddet for parlamentarismen i Norge. Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen). Hvis et flertall i Stortinget vedtar at de ikke lenger har tillit til regjeringen, må den gå av.
  • Unionsoppløsningen

    Unionsoppløsningen
    Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni
  • Utvidelse av stemmerett/allmenn stemmerett

    Utvidelse av stemmerett/allmenn stemmerett
    I Norge fikk vi allmenn stemmerett for kvinner og menn i 1913. Fra 1814 til 1913 var aldergrensen for å delta i valg 25 år (til å begynne med fylt 25 år før valgdagen, seinere fylt 25 år i valgåret).