Norsk språkhistorie

  • Period: 200 to 700

    Urnordisk

    Urnordisk ble funnet på de eldste runeinskriftene, og hadde flere stavelser i ordene enn det vi har i dag. F.eks: Harald ble skrevet HarijawaldaR på urnordisk.
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt

    Norrønt er språket de snakket i Norge og Island. Norrønt ble etter vært et fullt utviklet skriftspråk.
  • 1349

    Svartedauden

    Svartedauden
    Svartedauden rammet Norge hardt, og skapte en stor forandring i norsk språkhistorie.
  • Period: 1350 to 1550

    Mellomnorsk

    Folk sluttet å snakke norrønt, men gikk over til å snakke med norsk dialekt.
  • Period: 1550 to

    Dansketid

    Selv om folk snakket med norsk dialekt eller uttale var fortsatt dansk skrifspråket her i Norge.
  • Landsmål og riksmål

    Det norske skriftspråket ble til på to ulike måter. Landsmål (bokmål) ble til ved å fornorske det danske skriftspåket, mens riksmål (nynorsk) ble bygd på de norske dialektene.
  • Grunnloven

    Grunnloven
    Det var først i 1814 at vi fikk vår egen grunnlov, og ble en fri stat.
  • Period: to

    Bokmål og nynorsk

    På 1900-tallet var det ideer om en sammensmelting av bokmål og nynorsk, som skulle kalles samnorsk. Det ble aldri noe til av det pga. at folk ønsket å beholde visse særtrekk ved sitt skriftspråk. Nå i dag er bokmål og nynorsk likestillte skriftspråk, som blir tatt i mot med åpne armer i Norge.