-
Grunnloven
Den 17. mai 1814 var Grunnloven ferdig, og riksforsamlingen kunne signere den. https://ndla.no/nb/node/123162 -
Period: to
Embetsmannstaten
Det var en periode i norsk politisk historie der embetsmenn styrte det norske statsapparatet. Startpunktet var Grunnloven av 1814, som ga embetsmennene en sentral rolle, og sluttpunktet ble 1884, da begynnelsen på et parlamentarisk styresett markerte embetsmannsstatens fall. Kongen hadde blant annet rett til å legge ned veto på alle forslagene stortinget kom med. Etter en lang kamp mellom Stortinget og kongen og hans embetsmenn, også kalt vetostriden, blir regjeringen dømt ved riksrett. -
Formannskapsloven
Formannskapslovene av 14. januar 1837 innførte det kommunale selvstyret og bestemte at det i hver herredskommune og bykommune skulle være et formannskap og et representantskap, hvis medlemmer skulle velges ved særskilt valg -
Thranbevegelsen
Den første norske arbeiderbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane. De argumenterte med at dersom arbeiderne fikk stemmerett, ville de få talsmenn på Stortinget. Arbeiderforeningene mente også at skolen måtte bli lik for alle, og de ivret etter å opprette sparebanker som kunne lære folk å spare og få orden på økonomien sin -
Period: to
Aviser
Den store ekspansjonen i norske aviser skjedde fra litt etter 1850 til omkring 1915. I 1810 begynte Sivert Aarflot å gi ut Norsk Landboeblad som den første avisen redigert og trykt på landet. Norges første dagsavis var Morgenbladet fra 1819. Industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, nedgangen i analfabetismen og den økte politiske bevisstheten bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. -
Motkulturene
På 1860 tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregende kulturen til norske embetsmenn. Bevegelsene hadde et i hovedsak nasjonalt og demokratisk mål. Felles for motkulturene var at de bidro til større politisk engasjement i befolkningen og ønsket et utvidet folkestyre lokalt og nasjonalt. For eksempel en lekmannsbevegelse sto i opposisjon til embetsmannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne guds ord. -
Dannelse av partier
Det første partiet som ble stiftet, var Venstre, i januar 1884. I august 1884 fulgte Høyre.
Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 for å støtte arbeidernes krav om blant annet kortere arbeidsdag og bedre lønn -
Parlamentarismen
Johan Sverdrup dannet landets første flertallsregjering utgått fra Stortinget. Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen). Hvis et flertall i Stortinget vedtar at de ikke lenger har tillit til regjeringen, må den gå av. Årsaker:
- Det store hamskiftet
- Årlig storting
- Bondevennene
- Folkeskole i 7 år
- Formannskapslova
- Fram mot 1884 er kongen og Stortinget på kollisjonskurs. -
Unionsoppløsning
Slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814.
Årsaker:
- Demokratisering
- Nasjonalisme
- Økonomiske interesser
- Utenrikspolitiske forhold
- Nasjonal sikkerhet -
Stemmerett for kvinner
I 1913 ble det vedtatt allmenn stemmerett ved stortingsvalg. Fra samme år hadde kvinner rett til å velges inn både på Stortinget og i kommunestyrer. Det første stortingsvalget etter innføringen av allmenn stemmerett var i 1915.
