Demokrati

Den industrielle revolusjon

1800

Norge var et bondesamfunn, folk bodde på gårder. De produserte det meste de trengte selv, og hadde ikke kontakt med de utenfor sin egen bygd. Folk brydde seg ikke om politikk. I løpet av 1800-tallet kom den industrielle revolusjonen til Norge og folk ble mer interessert i å delta i demokratier.

Norge fikk grunnlov

May 17, 1814

Den 400 år gamle unionen med mellom Norge og Danmark tok slutt, og Norg blee et fritt land.

Kamp for stemmerett

1880

I 1880-årene begynte norske kvinner på alvor å kjempe for like rettigheter, spesielt stemmerett. De syns ikke det var naturlig elle rriktig at mennene skulle sitte med all makt i samfunnet.

Norsk Kvinnesaksforening

1884

I 1884 ble Norsk Kvinnesaksforening stiftet, og etter det kom flere lignende organisasjoner. De kjempet og argumenterte for at kvinner burde få stemmerett. De fikk etter en stund noen mannlige politikere på sin side, og spørsmålet om kvinner skulle få stemmerett ble diskutert på Stortinget fra 1890, og i 1901 kom det første gjennombruddet da kvinner fikk betale skatt og stemme ved lokalvalg.

Underskriftsaksjon

1905

Sommeren 1905 skulle Norge gå ut av union med Sverige, og bli et selvstendig land. Kvinnene syns det ble feil at bare halvparten av landet skulle få være med å stemme på en så stor ting, så i sommeren 1005 startet de en underskriftskampanje, laget plakater og holdt taler. De ville at Norske kvinner skulle få stemmerett. De samlet 279 878 stemmer, og beviste at kvinner brydde seg om mer en bare hus, hjem og barn.

Kvinner i politikken

1913

I 1913 vant kvinnene kampen for stemmerett. Kirsten Hansteen ble den første kvinnen i en norsk rejering i 1945. Siden det har det alltid vært kvinner i rejeringen. I 1981 fikk norge sinn første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland. Og da hun ble statsminister for andre gang i 1986 bestod den norske rejeringen av 42 prosent kvinner.