-
Norge Under Napoleonskrigen
I 1807 ble Danmark-Norge trukket inn i Napoleonskrigene på Napoleons side. Det ble utløst av at Storbritannia angrep København og tok den dansk-norske flåten av redsel for at den skulle falle i Napoleons hender. Det gjorde Kong Frederik 6. til en lojal alliert med Napoleon. -
Grunnloven ble dannet
I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. Som taper av napoleonskrigen, ble Danmark tvunget til å avstå Norge til Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. Før 1814 hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. -
Maktforholdene endres
Kongens makt ble svekket og stortingets makt vokste. Det kunne man se at statsbudsjettet økte fra 130% til ytterligere 240%, Større summer å fordele på betydde større makt. Makta ble fordelt mellom tre uavhengige organer: den lovgivende, utøvende og dømmende makta. -
Period: to
Befolkningen økte og jordbruket ble endret
Befolkningen økte med nesten 100% fra 1815 til 1875. Det gikk fra å være 900000 mennesker til 1,8 millioner. Antall selvstendige gårdbrukere økte med 50%. Det forteller oss at jo flere gårdsbruk, jo mindre tilgang på jord. Det gjorde at folk måtte finne andre jobber enn i jordbruksindustrien.
Gjødsling og ny teknologi gjorde at effektiviteten og produktiviteten økte. -
Industrialisering
Etablert flere industribedrifter langs Akerselva. Dette utgjorde en av de største arbeidsplassene. Trelastnæringen var også viktig for den for treforedlingsindustrien. Færre begynte å jobbe med primærnæringene. -
Period: to
Økende Nasjonalfølelse
Ivar Aasen lanserte sitt landsmål i 1850, Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 skrev nasjonalsangen "Ja, vi elsker". Det norske folket følte at de var selvstendig med egen nasjonalsang og språk. -
Folk flyttet fra bygdene
Juni 1860 var det storflom i Østlandet og Sørlandet. Det førte til store ødeleggelser. Gårder ble ødelagt, og jordbruk og fiske-industrien var i krise. Folk flyttet nordover, til byene og til Amerika for å få et bedre liv. -
Riksrettsdom og parlamentarisme
Pga. talen til Bjørnstjerne Bjørnson som han holdte om selvstendighetens ære og mobiliseringen før valget, gjorde at 72% av de som hadde stemmerett, stemte. Venstre ønsket riksrett, mens høyresiden støttet regjeringen. Venstre vant stortingsvalget i 1882. -
Stemmeretten ble utvidet
Før var det menn som hadde god råd som hadde stemmerett, men i 1884 fikk alle menn som hadde en minstelønn de betalte skatt av. Kvinner hadde ennå ikke stemmerett, men kravet om kvinnelig stemmerett ble tydeligere. -
Videre- Paralmentarisme
Kongen hadde kommet i strid med stortinget flere ganger. Det ble diskusjon om statsrådene skulle ha adgang til Stortingets forhandlinger. Det var kongen som skulle utnevne en ny regjering, men det likte venstresiden, så venstres leder utpekte en ny regjering. Slik fikk Norge en flertallsregjering og en slik regjering hvor den utøvende makten er avhengig av den lovgivende, førte til parlamentarisme. -
Selvstendig land
Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905.
