-
Period: 6000 BCE to 2000 BCE
Indoeuropeere
Det språket vi snakker i norge tilhører en språkgruppe kalt indoeeuorpeere. De fleste indoeuropeere kom vandrende fra sentral Asia 5000-6000 år siden. en gren kalt germanere kom til norge mellom 2000-3000 år siden -
Period: 200 to 1350
Det eldste språket i Norge
Det er først fra et hundre år etter null at vi vet noe om germanererenes språk. Det første skriftspråket i Norge heter runer. de eldstre runeinnskriftene kalles urnordisk. i hundreårene mellom 400- 700 skjedde det en enorm forandring i språket. Urnordiske ord ble forkorta. det ble langsomt om til språket norrønt. Det norrøne språket ble et fullt utviklet skriftspråk med en innholdsrik litteratur. -
1349
Svartedauden
Men hvor ble det gamle, norrøne språket av? Grunnen til at 1350 skaper et skille i språkhistorien, er den store pesten som rammet landet året før, i 1349. Over halvparten av befolkningen i landet døde og etterlot seg ødegårder. -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk
Det bodde forsatt folk i norge etter svartedauden, som pesten ble kalt, og selv om det ikke ble skrevet stort, ble det både snakket, sunget og fortalt. Talemåten bygde selvsagt på det gamle språket. Tyskere slo seg til i Bergen, der det forsatt er tydelig spor etter dem. Veldig mange tyske ord i norsk i denne perioden: snekker, slakter og handel er bare noen få av dem. -
Period: 1550 to
Dansketid
Folk snakker dialekt, men leser og skriver dansk skriftspråk. En del nordmenn, særlig i byene, snakker dansk, men med en norsk uttalese. -
Period: to
Et eget norsk skriftspråk?
Norge blir på nytt en egen stat i 1814, men med dansk skriftspråk. Norske skriftspråket ble til på to forskjellige måter:
1. Ved å fornorske det danske skriftspråket ved å ta i bruk norske ord og uttrykk - dette er dagens bok mål
2. Ved å lage et nytt skriftspråk som bygde på de vaneligste formene i dialektene - dette er dagens nynorsk -
Grunnlov
Norges grunnlov ble skapt. Dette er stort for norsk språkhistorie, selvstendighet og nasjonalisme -
Period: to
Bokmål og nynorsk i moderne tid
Myndighetene prøvdeførst å få til en tilnærming mellom de to målformene ved å foreslå former som kunne godtas av begge parter. Dette ble slutt på, man ønsket å holde fast på særtrekkene ved hver målform. Idag er holdningen til myndighetene at det er fint med to skriftspråk i Norge.
