norsk språkhistorie

  • Period: 300 to 700

    URNORDISK

    Urnordisk hadde flere dialekter rundt i Skandinavia som senere utviklet seg til selvstendige språk.
  • 320

    Runer/ Runeskrift

    Runer/ Runeskrift
    Runer var skriftmålet til de nordiske år 300-700. Runer ble risset inn på tre, stein, bein og annet hardt materiale. De brukte skiftteikn til å risse inn runeskrifta i eks: steinen. Rune skift har et eget alfabet (runealfabetet) som har mange av de samme bokstavene som vårt latinske alfabet i dag. De skriver bokstavene annerledes enn de vi gjør nå. Runealfabetet har 24 tegn.
  • 370

    SKANDINAVIA

    SKANDINAVIA
    Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Språket er ikke lenger i bruk.
  • 600

    SPRÅKET (URNORDISK)

    Språket hadde lange ord med mange stavinger og vokaler.
  • Period: 750 to 1350

    NORRØNT

    Norrønt var litt forskjellig i øst enn i vest fordi folk bodde lengre fra hverandre. Derfor utviklet de norrønt forskjellig, med det ble det dialekter
  • 800

    STEDER DE SNAKKET NORRØNT

    STEDER DE SNAKKET NORRØNT
    Norrønt ble brukt i vikingtiden og middelalderen. Norrønt var språket i Norge og noen av landene i vesten som ble plyndret når vi "vikingene" fra Norge var på tokt.
    De områdene vikingene hadde lagt under seg var: Norge, Islandsk, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Grønland, Härjedalen, Jämtland, Bohuslän og andre steder.
  • 1349

    SVARTEDAUDEN

    SVARTEDAUDEN
    Overgangen mellom norrønt og mellomnorsk handler mye om svartedauden. Mange som kunne skrive og lese ble preget av pesten.
  • Period: 1350 to

    MELLOMNORSK

    Mellomnorsk er det vi i Norge snakket og skrev i seinmiddelalderen.
  • GRUNNLOVEN

    GRUNNLOVEN
    I 1814 på Eidsvoll, fikk Norge egen grunnlov. Da var vi ut av union med Danmark etter, men ble i union med Sverige. I tiden rundt 1814 lærte vi og mange snakket dansk ned i øst og sør Norge.
  • Period: to

    RIKSMÅL OG LANDSMÅL

    Riksmål = Bokmål
    Landsmål = Nynorsk
  • KUND KNUDSEN

    KUND KNUDSEN
    Han var en norsk skole -og språkmann. Kund Kundsen fornorsket dansken, som ble til Bokmål. Det han gjorde var å innføre konsonantene p, t, k, isteden for i dansken b, d, g. I 1850 hevdet han et nytt skiftsmål.
  • IVAR ANDREAS AASEN

    IVAR ANDREAS AASEN
    Han samlet og systematiserte dialekter det var sånn han skapte skriftspråket nynorsk. Nynorsk er en blanding mellom alle norske dialekter. Ivar Aasen debuterte for nynorsk fordi de var en ordentlig norsk blanding og virkelig ment for Norge.
  • Period: to

    SAMNORSK

    Samnorsk var tenkt til en framtidig Norsk. Det betydde at nynorsk og bokmål skulle slås sammen til samnorsk. Samnorsk ble også kalt fellesnorsk. Det var mye protester rundt dette.
  • SAMNORSK TIL SKRIFTSMÅL

    Fra starten av 1900 ble Samnorsk offisielt. Samnorsk var i bruk helt til 2002.
  • BYTTET TIL BOKMÅL OG NYNORSK

    Riksmål og landsmål var navnene tid de to offisielle norske skriftspråkene frem til 1929. I 1929 byttet offisielle norske skriftspråkene navn til bokmål og nynorsk. Da ble de to språkene likestilt
  • Period: to

    NORSK SPRÅK I DAG

    Norge har to offisielle språk, norsk og samisk. Vo har også andre minoritetsspråk som tegnspråk, kvensk, romanes og romani
  • SAMISK

    SAMISK
    Samisk er en av to språk i Norge. Det finnes seks forskjellige måter å snakke samisk på i Norge har vi bare tre samiske språk, det er sørsamisk, nordsamisk og lutesamisk. Det finnes Samer rundt i hele Norge.
  • SLANG OG KEBABNORSK

    SLANG OG KEBABNORSK
    Slang er ord og utrykk ikke er fagspråk eller dialekt. Slang brukes ofte til å utrykke sterke følelser. Noen eksempel på slang: halla, digg, sap?, serr?, omg, lizzom og mange flere.
    Kebabnorsk er en multietnolekt, med mange låneord fra andre språk. Kebabnorsk er mestbrukt av ikke-vestlige innvandrere. fenomenet ble først oppdaget i 1990-tallet.