-
Hertug Kristian kommer seirende ut av borgerkrigen, ofte kalt Grevefeiden, med en håndfestning kalt Norgesartikkelen, som sier Norge ikke lenger er et eget kongerike, men skal bli en del av Danmark. Bakgrunnen for denne borgerkrigen var Fredrik den førstes død og et vanskelig valg av arving. Dette er starten på Norge under Danmark.
-
En håndfestning som sier at Norge nå er en del av Danmark, og ikke et eget kongedømme. En følge av denne artikkelen er at Norge mister riksrådet sitt.
-
En fredsavtale mellom Kristian den tredje og Gustav Vasa, om å holde fred mellom hverandre i 50 år, og at de skulle gi hverandre militær støtte dersom en av dem ble angrepen.
-
Bromsebro-avtalen ble glemt med begge partenes død (Kristian den tredje 1559, og Gustav Vasa i 1560). I 1563 ble det ny krig mellom Danmark og Sverige.
-
Ny krig mellom Danmark og Sverige, mange likheter mellom denne og syvårskrigen.
-
Kristian den fjerde blander seg inn i Trettiårskrigen i Tyskland, som hadde holdt på siden 1618. Trettiårskrigen var i stor grad en religiøs krig, med en splittelse mellom katolsk og protestantisk. Den danske kongen Kristian den fjerde ønsket å støtte den protestantiske siden.
-
Kristian den fjerde innblanding i keiserkrigen endte med nederlag, og i 1629 i Lubeck måtte han love å holde seg utenfor konflikten.
-
Torstenssonkrigen, også kalt Hannibalfeiden, var en to-årig krig mellom Sverige og Danmark-Norge. Torstenssonkrigen varte i to år, og gikk ikke godt for Danmark som var svekket etter innblandingen i Tyskland og trettiårs-krigen.
-
Selv om Kristian den fjerde lovet å holde seg utenfor konflikten i trettiårskrigen, endte han opp med å ta seg inn i Sverige i 1643. Torstenssonkrigen varte i to år, og gikk ikke godt for Danmark som var svekket etter innblandingen i Tyskland. I den nye freden med Bromsebro tapte Danmark Gotland og Osel, og Norge mistet Jemtland og Herjedalen.
-
En serie med kriger mellom Sverige og Danmark-Norge fra 1657 til 1660.
-
De to Karl Gustav-krigene utløste en stor krise i 1660. Krigføringen hadde kostet mye penger, noe som var finansiert med lån. Fredrik den tredje gjør seg selv til eneveldig konge av Danmark-Norge, mot stenderforsamlingens ønske.