Brannen i københavn 1807

Flåteranet

By Paal
  • Period: to

    Flåteranet

    Norge ble trukket inn i de internasjonale konfliktene som raste ute i Europa.
  • Britiske krigsskip seiler inn i Øresund

    Britiske krigsskip seiler inn i Øresund
    Britiske krigsskip seilte inn i Øresund på vei mot København, men der lå den dansk-norske krigsflåten, og britene fryktet det skulle falle i hendene på Napoleon. De krevde at det nøytrale Danmark skulle gå med i krigen mot franskmennene eller utlevere hele flåten. Danskene avslo.
  • Bombardement av København

    Bombardement av København
    Bombardementet av København begynte. Hver natt i fem døgn haglet britiske granater over byen. Mer enn 300 hus ble ødelagt, og 2000 københavnere ble drept eller såret.
  • Kapitulasjon

    Danskene kapitulerte.
  • Slutt på nesten hundre års fredsperiode

    Britene seilte hjem med den dansk-norske flåten som bytte. Dette "flåteranet" betydde slutten på en nesten hundre års fredsperiode for Danmark-Norge, og nå søkte de beskyttelse i en allianse med Napoleon i krigen mot Storbritannia. Dette skulle bli begynnelsen på slutten av den norsk-danske unionen.
  • Import og eksport stoppet opp

    Flåteranet og alliansen med Napoleon førte til at Danmark-Norge ble tvunget til å delta i fastlandsblokaden av Storbritannia. Britene svarte med handelsblokade og sperre av skipsfart i Nordsjøen og Skagerrak. Dette ble en katastrofe for Norge. Bare i 1807 ble 560 norske fartøyer tatt av britene.Sjøfolk ble satt i arresten, og eksporten av fisk og trelast, Norges viktigste eksportvarer, ble fullstendig lammet. Det mest dramatiske var likevel at import av dansk korn stoppet opp.
  • Russisk angrep på Finland

    Russisk angrep på Finland
    Napoleon godkjente et russisk angrep på Finland, som hadde vært svensk siden 1300-tallet. Krigen førte til at svenskene måtte avstå Finland til Russland.
  • Statskuppet, kong Gustav 4. avsatt

    Statskuppet, kong Gustav 4. avsatt
    Som følge av det russiske angrepet på Finland ble den svenske kong Gustav 4. avsatt ved et statskupp. Eneveldet ble avskaffet i Sverige. 60 år gamle Karl 13.overtok tronen.
  • Svensk tronarving

    Karl 13. var barnløs og jakten på en tronarving endte på en av Napoleons mektigste generaler, Jean Baptiste Bernadotte, som tok navnet Karl Johan. De valgte han på grunnlag av sine militære egenskaper,og han var velstående og kunne yte lån til den svenske statskassen. Svenskene håpet også at en tilnærming til Frankrike og Napoleon skulle føre til en gjenerobring av Finland.
  • Karl Johan allierer seg mot Frankrike

    Karl Johan allierer seg mot Frankrike
    Etter å ha satt mål om å erobre Norge endte det med at Karl Johan inngikk en allianse som innebar at Sverige skulle bli med britene i en krig mot Frankrike.
  • Slaget ved Leipzig

    Slaget ved Leipzig
    Et av napoleonskrigenes mest avgjørende slag. Karl Johan ledet 125 000 soldater. Napoleon led nederlag, men fikk trukket seg tilbake til Paris. Fiendene fulgte etter for å delta i slaget om Frankrike.
  • Felttog mot Danmark

    Karl Johans motiv for delta i krigen mot Napoleon var å overta Norge, men han stolte ikke helt på stormaktenes løfter. Han delte armeen i to, der den ene delen fulgte de allierte mot Paris, og den andre delen ledet han selv i et felttog mot Danmark, for å få danskekongen Fredrik 6. til å gi avkall på Norge. Danskene led nederlag.
  • Kieltraktaten

    Kieltraktaten
    Fredsavtale i Kiel som ble undertegnet natten mellom 14. og 15. januar 1814. Om Norge sier traktaten at Danmark avstår landet til kongen av Sverige med full eiendomsrett, men at Norge skal bestå som en selvstendig stat i unionen. Kielfreden møtte blandede reaksjoner i Norge.
  • Starten på grunnloven

    Starten på grunnloven
    Prins Kristian Fredrik fra Danmark innkalte embetsmenn og handelsborgere til et møte der han gjorde krav på å bruke sin arverett for å bli konge i Norge, og styre landet som et eneveldig kongedømme. Dette falt ikke i smak på møtet, ettersom de var opptatt av opplysningstidas tanker. De så med dyp skepsis på eneveldet som styreform. De ble til slutt enige om at det skulle velges representanter til en riksforsamling, som skulle utarbeide en grunnlov og deretter velge landets konge.
  • Grunnlovsarbeidet begynner

    Grunnlovsarbeidet begynner
    112 representanter møttes i Eidsvollbygningen for å begynne på grunnlovsarbeidet. Flertallet, ca. 80, mente at det allerede var avklart at Norge skulle være selvstendig, fremfor å gå inn i en union med Sverige. De gikk derfor inn for et selvstendig norsk kongerike under Kristian Fredrik.
  • Grunnloven av 17. mai

    Grunnloven av 17. mai
    Eidsvollsmennene avsluttet grunnlovsarbeidet etter bare 40 dager. 16. mai ble punktene i den nye grunnloven lest opp. 17. mai møtte representantene i galla for å velge Kristian fredrik til konge. Han ble valgt enstemmig til konge, og Grunnloven ble undertegnet av alle de 112 representantene.
  • Handelsblokade

    Handelsblokade
    Da grunnlovsarbeidet på Eidsvoll var på sitt mest intense, kom meldingene om at Karl Johan ville gå til krig, dersom nødvendig, for å gjennomføre Kieltraktatens bestemmelser. Denne datoen kom den alvorlige beskjeden om at britene hadde satt i gang en ny handelsblokade av norske havner for å tvinge landet inn i en union med Sverige. Norsk selvstendighet var hardt presset.
  • Krigen begynner

    Krigen begynte. Etter to uker av den måtte Kristian Fredrik be om våpenhvile. Han innså at selvstendighetspolitikken var dømt til å mislykkes, og at unionen med Sverige ikke kunne unngås. Nordmenn ønsket å fortsette kampen.
  • Mossekonvensjonen

    Mossekonvensjonen
    Norge skulle gå inn i en løs union med Sverige og med felles konge og felles utenrikspolitikk. Men Norge oppnådde selvstendighet i en union der de to rikene skulle være likeverdige. Svenskene godtok dessuten Eidsvoll-grunnloven.
  • Novembergrunnloven

    Novembergrunnloven
    Arbeidet med Grunnloven var ferdig. Stortinget valgte Karl 13. til konge og vedtok nesten enstemmig unionen med Sverige. Med enkelte forandringer ble Grunnloven av 17. mai til "novembergrunnloven".