Norge før 1800

Tiden før Kristus

100

10 000: forhistorisk tid
3000: første jordbruk
400: Keltisk jernalder
0: romersk jernalder - stål

Lindisfarne

Jan 1, 793

Vikinger angrep klosteret Lindisfarne. Starten på vikingtiden.

Hårfagre ved slaget i Hafrsfjord

Nov 22, 890

Slutten av 800-tallet: Slår småkonger - samlet rike fra Sognefjorden til Lindesnes

Kristendommen gjør seg gjeldende

Jan 1, 900

Byutvikling på 1000-tallet

Nov 22, 1000

Tønsberg, Oslo og Trondheim: antakelig midten av 1000-tallet.
Bergen: rundt 1070.

Olav den Hellige kommer til Norge

Jan 1, 1015

Norge erklæres kristent på Mostertinget

Jan 1, 1024

Slaget ved Stiklestad

Nov 22, 1030

Olav den hellig blir drept. Knut den Mektige får mye kontroll i Norge.

Rikssamlingen fullføres

Jan 1, 1035

Danmark raser sammen - god periode for Norge.
Knut den Mektige blir drept - Magnus Olavsson blir norsk konge.Danmark er svekket frem til 1150.

Harald Hardråde blir konge

Nov 22, 1046

Harald Hardråde faller ved Stamford Bridge

Jan 1, 1066

Avslutter vikingtiden- det siste vikingtoktet.
Olav Kyrre blir norsk konge

1100-tallet

Nov 22, 1100

Kirkebygging, tiende innføres, klosterbevegelsen bygges ut,

Sigurd Jorsalfare

Jan 1, 1108

Korstog til Jerusalem. Plyndrer arabere. Siste plyndringstokt.

Borgerkrigstiden

Nov 22, 1130

1130-1202. Anspent periode mellom konge og kirke. Mye uro rundt kongeskifter.

Erkebispesetet i Nidaros opprettes

Jan 1, 1152

1200-tallet

Nov 22, 1200

Kongen styrkes og kirken svekkes. Kongen: lovgivende, dømmende og utøvende makt – volds- og rettsmonopol. Mye lovendringer/tillegg o.l. Hirden: bordfaste og ikke-bordfaste menn.

Kong Sverre dør

Nov 22, 1202

Etter hans død kommer en periode hvor baglerne og birkebeinerne skifter på å ha kongen.

Skule dør - fredelige tronskifter etter dette

Nov 22, 1239

Norge har mye kontakt med Europa

Nov 22, 1250

Håkon Håkonsson – aktiv utenrikspolitikk. Kongen av England var viktigst. Vennskap og handel. Håkon i avtale med lybekkerne – rett til handel i Norge. Også god kontakt med Spania.

Lov om ene-kongedømme med arvelig etterfølger

Nov 22, 1260

Hanseatene slår seg opp i Bergen

Nov 22, 1260

Grønland frivillig under norsk konge

Nov 22, 1261

Island frivillig under norsk konge

Nov 22, 1262

Håkon Håkonsson dør

Nov 22, 1263

Kaldere mellom Norge og England i en periode

Skottland overtar Hebridene etter lang konflikt

Nov 22, 1266

Avtale mellom Norge og England -fri handel

Nov 22, 1269

Magnus Lagabøtes landslov

Nov 22, 1270

Kom i 1270-åra. Før dette: landskapslovene.

Magnus Lagabøte dør

Nov 22, 1280

Norge - England i krig

Nov 22, 1295

Eirik Magnusson med Frankrike (Englands motstander) – krig mot England. Roligere tider mellom England og Frankrike – England får skotsk trone. Roligere med England og Norge også – gjenopptar handelen.

Samarbeid mellom Norge og Sverige

Nov 22, 1319

Endte opp med felles barnekonge - godt samarbeid om dette. 1355: kongefellesskapet opphører – Magnus Erikssons yngste sønn (Håkon) tok over tronen i Norge. Hans eldste sønn i Sverige – men han dør og yngstesønnen blir valgt til konge begge steder. Håkon gifter seg med dansk kongsdatter – sønnen Olav. 1380: Olav blir konge i Norge – allerede konge i DK. Sverige får annen konge.

Svartedauden til Bergen

Jan 1, 1349

Befolkningsutviklingen

Nov 22, 1350

Før 1350 var det befolkningsvekst - usikre kilder på antall: 500 000.
Etter 1350: nedgang. Rundt år 1500: ca 200 000 - usikre kilder.

Kalmarunionen

Nov 22, 1397

Tettere forhold enn noen gang mellom N, S og DK. Erik av Pommern – konge av Kalmarunionen – unionen var en styrke for kongemakten. Dronning Margrete. Årsaker til unionen: bevisst politisk mål, svekkelsen etter pestene, må stå sammen mot påvirkning utenfra – særlig tyskerne. Lettere å knytte politiske, økonomiske og sosiale bånd på tvers for eliten. Inngått mer ekteskap blant eliten på tvers.

Dronning Margrete dør

Nov 22, 1412

Erik av Pommern avsettes

Nov 22, 1439

Norge og Sverige var misfornøyde og ønsket mer styringsfrihet og at kongens makt måtte reduseres. Eriks nevø, Kristoffer av Bayern, ble konge: DK og Norge i 1440 – Sverige 1441, men dør i 1448. Norge svakt, og DK og S styrer kongevalgene – N fikk felles konge med DK.

Felles konge til evig tid

Nov 22, 1450

avtale om felles konge mellom N og DK for evig tid – full likestilling mellom landene, men N var svakere.

Kalmarunionen gjenopprettet med felles konge for alle tre landene

Nov 22, 1483

1470-åra – stor misnøye i N da kongen styrte fra DKs interesser. 1481: Kong Kristian dør – N og S møtes for å styrke hverandre og stå sammen slik at DK ikke ble for sterkt. 1483: kongevalg for de tre landene – felles konge, men ellers selvstendighet. Unionen mellom S, DK og N – gjenopprettet.

Kong Hans er konge i alle tre land

Nov 22, 1497

Opprør starter i S og drar med seg N. Hans sender tronfølgeren Kristian til N for å holde orden. Han svekket adelen og styrket borgerne. Kongen fikk større makt over riket og folket. Provoserte kirken. Kjørte hard politikk og tunge skatter – han fengsler erkebiskopen. Innsetter egne folk i viktige embeter.

Befolkningsutvikling

Nov 22, 1500

Fra 1500: oppgangstider, nye næringsveier og stor befolkningsøkning. År 1500 – epokeskille fra middelalder til tidlig nytid. Siste halvdel av 1600-tallet: manntall – anslår befolkning til 440 000. 1769 – første regulære folketelling – 723 000. 1801: første folketelling med lister over alle – 883 000. 1815: 920 000. I dag: over 5 millioner.

Norsk rettsvesen på 1500-tallet

Nov 22, 1500

12 lagmenner – 12 lagdømmer. By:Lagmannsrett/lagting: lagmenn+byråd. Lagting: alle saker. Bygd: bygdeting. lagmann - utnevnte bønder. Sivile saker. Overlagting: Bergen og Oslo - alle lagmenn+byråd. Herredagen - høyest. utsendinger fra DK. Ingen appellordning-valgt etter viktighet.

Borgerskap og embetsstand på 1500-tallet

Nov 22, 1500

Hanseatene taper terreng - nytt borgerskap vokser frem. Borgerrett – vilkår for å drive handel og håndverk. Borgerstand og embetsstand – vokser og fornorskes. Store forskjeller i borgerskapet: storborgere og småborgere. Flere utlendinger i toppsjiktet enn nedover.
1537: før reformasjonen: embetsmenn fra adel. Etter 1537: borgere. Reformasjonen - prester er embetsmenn. 1591: sorenskrivere.

Kristian 2. som konge

Nov 22, 1514

Kristian 2. krones i Oslo. Store endringer i statsstyret i DK. Svekket adel og kirke. Kongen – mer makt og kontroll. Økte kongelige inntekter og kontroll på forvaltning. Gikk inn for å svekke kirken – skjønte at kirken var en viktig maktfaktor i Norge. Norske bønder ble skatteflådd. Norge: utarmet og utskattet.

Kristian 2.s forsøk som svensk konge

Nov 22, 1520

Forsøkte i 1517 - gikk nå inn i Sverige. Stockholms blodbad – kongen drepte adelsmenn. Gustav Eriksson jager Kristian tilbake til Norge og blir konge i S.

Gustav Vasa fører Sverige ut av Kalmarunionen

Nov 22, 1523

Kristian 2.s posisjon i DK svekket pga hard politikk mot adel og etter Stockholms blodbad. Sammensvergelse fører til at Kristian flykter. Fredrik konge i DK. Norge uten konge. Norge er kongetro og Kristian har fortsatt tillit. N avviser kong Fredrik. Fastlåst situasjon i Norge – uenigheter om hva N ønsker. Riksrådet får Olav Engelbrektsson som formann – ønsket et selvstendig rike innenfor unionen.

Kong Fredrik vs Olav Engelbrektsson

Nov 22, 1527

Fredrik er sterk og får større innflytelse i Norge. Fredrik var positiv til Luther. Olav Engelbrektsson var katolikk.

Kristian 2. VS kong Fredrik

Nov 22, 1531

Kristian 2. kommer til N med sin sønn Hans. Arvekongedømmet på plass igjen. Kristian og Fredrik vil begge styre både N og DK. Fredrik vinner og krones igjen som konge.

Kong Fredrik dør - grevefeiden - Kristian 3. blir konge

Nov 22, 1533

Kong Fredrik dør. Borgerkrig i DK – Grevefeiden. Motsetninger som religion, økonomi, sosiale forhold – tre partier kjempet om hvem som skulle bli konge. 1. Fredriks sønn; hertug Kristian. 2. Kristian av Norge. 3. Lübecks innblanding. Lübecks innblanding skremte mange over på Kristians side. Kristian 3. fikk full kontroll på DK. DK og N var enige om å fortsette unionen. Norge var et fattig land og blir en provins under DK. Et brudd med unionsavtalen fra 1450.

Reformasjonen

Nov 22, 1536

Kristian 3. kong i Danmark og Norge. Vasa er konge i Sverige

Nov 22, 1537

Reduserer Norge til et lydrike under Danmark.

Oppgangssaga revolusjonerer trelasten

Jan 1, 1550

Fra tømmer til plank -i løpet av 1500-tallet.
Tre faser:
1. Bondefasen:1500 til sent på 1500-tallet.
2. Kongens fase: landskyld fra gårder. Eksporttoll.1563: skatt på sagbruk etter produksjon.1545: sagtiende.
3. Borgerskapets fase: Sør- og Vestlandet ble tømt for kystnær skog. Måtte lenger inn i landet. Tømmerfløting - kostbart.Kapitalen - byborgerne organiserte og drev tømmerfløting. Bøndene utestengt fra kommersiell trelasthandel i løpet av 1600-tallet. Borgerskapet - monopol.

Sjuårskrigen, 1563-1570.

Nov 22, 1563

Fredrik 2. – Erik 14. Svenskene forsøker seg på Trondheims len og i sør – blir slått tilbake. Jemtland og Herjedalen skal også geistlig sett høre under Norge.

Byutvikling på 1600-tallet

Nov 22, 1600

Fredrikshald i 1665 (Halden). Kragerø i 1666 og Larvik i 1671 og Kristiansand i 1641. Kongsberg og Røros - GRUVEDRIFT.

Embetsstanden på 1600-tallet

Nov 22, 1600

Ca 1630: skattefuter og tollere. 1640-åra: norsk utskrevet hær opprettes = offiserer. Mange utenlandske embetsmenn etter reformasjonen – prester kom gjerne fra Danmark (fornorsking etter et par generasjoner). Militære embetsmenn: gjerne tyske. 1660-åra – eneveldet: embetsstanden nært kongen. 3 grupper: de geistlige, de sivile og de militære.
Anslag av embetsmenn: - 1660-åra: 1000-1200. - 1720: 1600. - 1800: 1800.
1629: krav om teologisk utdanning.

Gruvedrift på 1600-1700-tallet

Nov 22, 1600

Utvinning og foredling av mineraler, malmer og bergarter – utvinning fra gruver. Varmt - kaldt - sprakk. Fire grupper i Norge:
1. Sølvverket på Kongsberg. 1623.
2. Kobberverkene, 1630-1650.
3. Rundt 1700: 11 jernverk.1730: jernmonopol – norske jernverkeiere fikk enerett på det danske markedet.
4. Flere glassverk fra rundt 1750-tallet – f.eks. Moss og Hadeland. Staten eide et saltverk ved Tønsberg og et blåfargeverk på Modum.

Norsk rettsvesen på 1600-tallet

Nov 22, 1600

Endring: lagmenn og byråd skilles.
1. Byråd - ankes til lagmann. 1591: sorenskriver tilsatt. Reiste til bygdetingene. Futen organiserte tingsetet. 6004: Kristian 4.s norsk lov - 1643:en del endringer - recesser. 1680-åra - fulloppdatering. 1687 - Kristian 5.s norske lover. En viss likhet for loven - noen forskjeller.

Adelen på 1600-tallet i Norge

Nov 22, 1600

Stor svekkelse. Naturlig nedgang: noen får ikke sønner. Det blir vanskelig å gifte seg innen sin stand utenom for nær familie – gifter seg med utenlandsk adel. I tillegg var det mange adelsfolk som tapte inntekter og ”falt ned” i bondestanden. Norsk adel ble mer eller mindre borte. Adelen mister betydning og forandrer karakter - knyttes nærmere til kongen etter eneveldets innføring og innordnes i et fingradert rangssamfunn.

Skipsfart på 1600-1700-tallet

Nov 22, 1600

Norge ble en av de fremste skipsfartsnasjonene i Europa.
1. Lang kyst og mye befolkning ved kysten – naturlig med transport til sjøs.
2. Det store norske varebyttet med utlandet gjorde det naturlig for Norge å drive med frakt.
1670: defensjonsskip – fikk handelsfordeler mot at skipet ble satt til disposisjon for marinen ved krig. Ringvirkninger av skipsfarten: vedlikehold og skipsbygging, behov for trevirke, tjære, tauverk og segl – behov for arbeidskraft – ikke bare sjøfolk.

Kalmarkrigen, 1611-1613.

Nov 22, 1611

Christian 4 – Karl 9. Krig i Sverige nær danskegrensa. Norske bønder ble utkommandert – ville ikke i krig. Fredsoppgjøret – gir litt og får litt.

Keiserkrigen, 1625-1629.

Nov 22, 1625

Christian 4. går inn på protestantenes side som hertug i Holstein – riksrådet protesterer – keiseren får overtaket – Jylland okkupert. Christian slipper med en advarsel i fredsoppgjøret.

Eget tollvesen i Norge

Nov 22, 1630

Hannbalfeiden/Torstensonkrigen, 1643-1645.

Nov 22, 1643

Christian 4. blander seg inn i svenskenes 30-årskrig – svenskene besetter Jylland. Fredsoppgjøret: svenskene får Gotland, Øsel, Jemtland og Herjedalen.

DK-N:Allierte med Nederland gjennom 30 år

Nov 22, 1649

Upålitelig – ulike ønsker om makten ved Øresund.

Karl Gustav-krigene, 1657 – 1660.

Nov 22, 1657

DK angriper hertugen av Pommern. Karl 10 Gustav besetter Jylland, over beltene til Fyn, øyene og opp Sjælland. Freden: Fredrik 3. kapitulerer, DK avstår Skåne, Halland, Blekinge, Bomholm. Norge: Båhuslen, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Krigen fortsetter likevel – DK får hjelp fra Nederland. DK får tilbake Bomholm. Norge får Trøndelag, Nordmøre og Romsdal.

Eneveldet innføres

Nov 22, 1660

Kupp fra kongen - arverett og enevelde.

Overgang til selveie

Nov 22, 1660

1. 1660: kongen må selge til kreditorer. 2. Kreditorene selger videre til eliten. 3.1690: solgt videre til leilendinger. 4. 1720: Kongen måtte selge unna mer.

Skånskekrigen, 1675-1679.

Nov 22, 1675

DK-N: alliert med Frankrike i stedet for Nederland

Nov 22, 1680

Minstestørrelse på bruk - mindre oppdeling - vi får husmenn

Nov 22, 1687

store nordiske krig, 1700, 1709-1720

Nov 22, 1700

Fiske

Nov 22, 1700

Før 1700: tørrfisk - henge torsk og skrei til tørk på hjeller.
Etter 1700: gjennombrudd for klippfisken – saltes og tørkes.

Norsk rettsvesen på 1700-tallet

Nov 22, 1700

nye lover-bonden-friere-større råderett.1740: allmueskolen.Fattigstell. Bygdeting-første instans. Futen:admin+ påtalemakt. Sorenskriver:dommer+sekretær. Lagrettemenn:vitner. Verv på rundgang. Ordinære ting:saketing. Kriminelle+sivile saker.Kunngjøring og nye kongelige påbud. Allmuen-meninger.1795-97: omorganisering-norsk rettsvesen. Lagtingene=fire stiftsoverretter. Appellere til Høyesterett-DK. Supplikk-1687 i Norge-utdyp. forordninger utover på 1700-tallet. Klage/bønn til kongen.

Den historisk-topografiske litteraturen i Norge på 1700-talet.

Nov 22, 1700

Nasjonale, regionale og lokale beskrivelser om natur, næringsliv og samfunn i Norge mellom 1750-1810 (ca 50 titler produsert). Ofte skrevet av sogneprester, sorenskrivere og andre embetsmenn. 1743: rundspørring fra DK.

Elitekulturen på 1700-tallet.

Nov 22, 1700

Disiplineringsprosessen fortsetter - skal læres opp - lesing. 1736: obligatorisk konfirmasjon. Eliten- privatlærer/skoler. Offentlig skole = fattigskole = kristendom og lesing. Høyere utdanning: eliten. Vanskelig å få høyere utdanning utenfor eliten – krevde penger.
Forfølging, innesperring og usynliggjøring av avvikere. ”Lausunger”, gapestokk, diskriminering. Heksejakt og trolldomsprosesser. elitekultur disiplinerer folkekultur.

DK-N: ny allianse med Nederland og England.

Nov 22, 1700

Store nordiske krig: 1700-1721. Nederland og England støtter Sverige. Sverige truer København. Ny allianse med Nederland og England – opprustning.

Den lange fredstida i Danmark-Norge, 1720-1807

Nov 22, 1720

Universitetskampens tre kampanjer

Nov 22, 1750

1. 1750-1772: Ledet av biskopen av Trondheim, Gunnerus. Negativ til å sende norske studenter til København – dårlig innflytelse med moralsk forfall og alkohol. Gunnerus og Struensee i dialog - Struensee arresteres og henrettes. Universitet: Mislykkes.
2. 1788-95: Forankring i et videreutviklet syn på N som nasjon og den franske revolusjonen. Mislykkes - mangler penger.
3. 1809-11: ytre faktorer. Napoleonskrigen. N avskåret fra DK - må styre selv. Lykkes.

Selvberging avtar i Norge

Nov 22, 1750

Egentlig fornuftig med selvberging: Reising og transport av varer var vanskelig på grunn av de store avstandene, dårlige veier, hardt klima, vintermørke, lite urbanisering og lang vei ut til de europeiske knutepunktene. Likevel avtar: 1. for lite korn – trengte kontantinntekter for å kjøpe korn. 2. Økt skatt krevde mynt – husholdningen trengte kontantinntekt. 3. Den sosiale utviklingen ga flere husmannsplasser, og disse trengte biinntekter da plassen ikke ga nok i jordbruket.

Mildere sensur

Nov 22, 1755

Det blir lempa på sensuren og åpnes for debatt om økonomi - dette drar med seg debatter om andre temaer også.

DK-N: Allianse med Russland - Katarina den Store.

Nov 22, 1762

Kupp i Russland – Allianse DK/N og Russland. Sverige lager vansker igjen – vil vinne Norge.

Strilekrigen

Nov 22, 1765

Trykkefrihet

Nov 22, 1770

1770-73: trykkefrihet fra Struensee. Kongens livlege fungerte som styrer i DK-N - kong Christian 7. var sinnssyk.

Elitens uttrykk for patriotisme, 1770-1800

Nov 22, 1770

• Ønsker bank. Ønsker universitet.
• Mange skriver - bibliotek og forelesninger.
• Opprettes flere muligheter for debatt - forum, selskaper, organisasjoner.
  • Påvirket av opplysningstiden og den franske revolusjonen.

Schøning: Norges Riiges Historie i tre bind, 1771, 73 og 81.

Nov 22, 1771

Lofthus-opprøret, 1786-87

Nov 22, 1786

Bondeopprør. Handlet i stor grad om embetsmannstyrets undertrykkelse av bøndene. Ønsket å endre maktforholdet mellom bøndene og de øvre lag – embetsstanden og borgerskapet. Flere skriftlige klager mot øvrigheten. Ønsket oppheving av det danske kornmonopolet og friere tømmerhandel. Vant frem med mye. 1787: Lofthus arrestert.

Tyttebærkrigen, 1788

Nov 22, 1788

Teorien til Malthus

Nov 22, 1798

Befolkningens formeringsevne hindret økonomisk vekst og sosial utvikling i det før-industrielle samfunnet. Får flere barn enn ressursene kan takle – for mye mennesker i forhold til matproduksjonen. Malthusiansk krise: befolkningen reguleres i perioder med høyere dødelighet som ved hungersnød, krig og epidemier. Hans løsning for å unngå nedreguleringen av befolkningen: selvregulering – ikke prevensjon, men avholdenhet og strenge restriksjoner på å inngå ekteskap og å stifte familie.

Napoleonskrigen, 1800-1815

Nov 22, 1800

Norge ut av union med Danmark - egen lov.

Nov 22, 1814

Fredrik 6. avstår Norge til Karl Johan i Sverige. To likestilte riker – personalunion.

Historiografi: Den norske historiske skolen

Nov 22, 1830

1830-1860: Munch og Keyser. Første generasjon med moderne forskere. Kildekritisk. Kildenedskriving. Nasjonsbygging. Vikingtid. Folkets opphav og historie. Innvandringsteorien.

Historiografi: Evolusjonisme

Jan 1, 1870

Sars. Gradvis utvikling. De store linjene. Dansketiden. Bonden. Nasjonalbygging.

Historiografi: Marxismen

Nov 22, 1900

Bull og Koht. Kildekritiske. Kritiske til sagaene. sosialhistorie og klassekamp. Økonomiens rolle for samfunnsutviklingen.

Teorien til Boserup

Nov 22, 1910

Levde: 1910-1999. Hun mente at befolkningsøkningen var en drivkraft bak økonomisk vekst – forbedring av teknologi og landbruksmetoder. Hun mente at matproduksjonen vil vokse i takt med befolkningen fordi befolkningen ville finne nye metoder for å øke matproduksjonen.

Historiografi: Pragmatisk marxisme

Nov 22, 1920

enkeltundersøkelser fremfor de store linjene.

Historiografi: pragmatisk materialisme

Nov 22, 1930

Arup Seip. middelalder, jordbruk, arbeiderbevegelsen og sosialhistorie. Sosiale vilkår som forklaring på andre omrpder i samfunnet.

Historiografi: Etterkrigstiden - empirisme

Nov 22, 1945

Erfaringer teller. Ser på tidligere historiske kilder, modeller og teorier. Tar fra hverandre og setter sammen på nytt. Ren fakta!

Historiografi: Endringer i historiografien

Nov 22, 1970

Mange historikere. Mer utdanning. Flere metoder. Flere kilder og mye litteratur. Spesialisering. Store forskningsprosjekter.

1814-debatten mellom Sørensen og Lunden

Nov 22, 1985

1985 – Lunden. ”Dialog med fortiden”. Utg pkt i Sars teori. Oppgjør med Seip. 1814: lang hist utv. indre omstendigheter først. Året 1814, er helt tilfeldig.
1987 – Sørensen. Artikkel mot Lunden. Teorien må være etterprøvbar og relevant-det er ikke Sars teori.

1988 – Lunden svarer irritert. Mener Sørensen mistolker Sars. Lunden retter seg selv noe – Sars mener at både indre og ytre faktorer er viktige, men indre FØRST.
201: Sørensen: bok - beveget seg mot Lunden og Sars.