Historie vg2

  • 197,980 BCE

    De tidligste mennesker og samfunn

    Det er ca 200 000 år siden de første homo sapiens, det tenkede mennesket dukket opp.
  • 10,000 BCE

    Jordbruk

    For ca 12 000 år siden dukket samfunnsformen jordbruk opp som skulle forandre historien. Behovet for å flytte ble mindre og folk begynte å bosette seg og begynte å bruke naturen mye mer. Nye dyrkningsmetoder ble utviklet og menneskene lærte seg å utnytte dyrene mer målbevisst.
  • 3000 BCE

    Sivilisasjoner

    Mellom 5500 og 3500 år siden oppsto sivilisasjoner, som er en samfunnsform med større geografisk omfang og spesialisering. De første sivilisasjonene dukket opp på forskjellige steder i verden (Egypt ca 5000, Indusdalen ca 4500, Kina ca 4000, Mellom-Amerika og Peru ca 3500). En sivilisasjon besto av flere mennesker og omfattet mange byer og bosettinger i et stort område. Stort overskudd i matproduksjonen ga rom for økt spesialisering av yrkeslivet.
  • 3000 BCE

    Faraoenes rike

    Av alle oldtidens sivilisasjoner har egypterne etterlatt seg de mest spektakulære historiske levningene som f.eks pyramidene og sfinksene. De eldste sporene v den gamle sivilisasjonen går ca 5000 år tilbake. Faraoen var den guddommelige kongen som representerte gudene på jorden. Hans oppgave var å sørge for at Nilen flommet over hvert år og sikret samfunnets livsgrunnlag.
  • 800 BCE

    Antikken

    Antikken var fra ca 800 f.kr til 500 e.kr. Dette var en storhetstid og blomstringstid for gresk og romersk kultur. Grunnlaget for antikken er framveksten av de greske polisstatene og det romerske vestrikets undergang.
  • 800 BCE

    Polisstaten

    Polisstatene var små bystater med tilhørende jordbruksområde. Med polisstatene ble samfunnet organisert på en ny måte som førte til at flere mennesker fikk være med å styre.
  • 500 BCE

    Antikkens Roma

    Roma oppstod ved elva Tiberen i Italia. Legenden sier at det var tvillingene Romulus og Remus som grunnla byen, og at Romulus senere drepte Remus og ble Romas første konge.
  • 490 BCE

    Perserkrigene

    Perserkrigene var en serie konflikter mellom den greske verden og det persiske riket som startet rundt 448 f.kr. og varte til 500 f.kr. To av de persiske invasjonene av det greske fastlandet var på 479 f.kr til 490 f.kr. I begge tilfellene lykkes grekerne i å beseire perserne. Det var ikke alle grekerne som kjempet mot perserne. Noen var nøytrale, mens andre var i allianse med Persia.
  • 400 BCE

    Athen

    Athen utviklet et demokrati på 400-tallet f.Kr. der alle frie menn kunne delta. Byen utviklet også arkitektur, litteratur og filosofi. Sparta og Aten stod en kort tid sammen mot perserne, men etter at de var slått, førte de en ødeleggende krig mot hverandre.
  • 300 BCE

    Sparta

    Sparta var en ekstrem krigerstat med et oligarkisk styre, det vil si et styre av eldre menn.
  • 100 BCE

    Gaius Julius Cæsar

    Antallet slaver steg enormt. Motsetningen mellom fattige og rike borgere ble forsterket, og allianser gjorde at ulike hærførere kjempet mot hverandre. Det var borgerkriger. Kaos førte til krav om at èn sterk mann måtte ordne opp (Julius Cæsar). 49 f.Kr.: Cæsar tar makten og utnevner seg til diktator på livstid, men i 44 f.Kr. blir Cæsar drept på grunn av en sammensvergelse mot ham. Dette utløste nye borgerkriger i Romerriket.
  • 1 CE

    Kristendommen

  • 500

    Middelalderen

    Perioden mellom 500 og 1500 kalles middelalderen og betyr tiden mellom antikken og nyere tid. Fram til 1000-tallet ble størstedelen av det vestlige Europa kristnet under ledelse av paven i Roma, som samarbeidet nært med frankiske herskere. Det germanske Frankerriket hadde sin storhetstid under Karl den store (768–814). Han ble kronet til keiser av paven i år 800 og hersket over et rike som ble opphavet til Frankrike og Tyskland.
  • 500

    Tidlig middelalder

    I tidlig middelalder overlot bøndene mye jord til stormenn som lovet å beskytte dem. Disse livegne bøndene mistet etter hvert sin personlige frihet. De utførte pliktarbeid for godsherren og måtte betale leie for jorda de dyrket. Ved hjelp av inntektene fra godsene utrustet godsherrene krigere til hest som ble stilt til rådighet for kongen. Stormenn som skaffet slike riddere ble kalt vasaller, og de fikk inntekter fra kongelig jordegods (len). Denne ordningen kalles føydalsystemet.
  • 800

    Vikingtid

    Vikingtiden (ca. 800–1066) innleder historisk tid i Norden. Perioden er kjennetegnet av at sjøkrigere fra området drog på tokt til fjerne strøk. De både røvet og plyndret, men de drev også fredelig handel, bygde byer, koloniserte store områder og grunnla nye riker. Ferdene ble ledet av høvdinger med overlegne skip, effektive våpen og en krigersk religion. Lensoppløsningen var med på å gi vikingene et overtak.
  • 1000

    Høy middelalder

    I høymiddelalderen (1000–1300) økte jordbruksproduksjonen og folketallet. Det ble grunnlagt tusenvis av byer, og byborgerne utviklet seg til en ny samfunnsklasse. Samtidig økte kongene sin makt, fordi de utarbeidet nye lovbøker og bygget ut en sentraladministrasjon.
  • 1300

    Senmiddelalder

    Fra midten av 1300-tallet ble Europa rammet av flere pestepidemier, og fram til 1450 ble folketallet sterkt redusert. Folketapet skapte et overskudd på jord og mangel på arbeidskraft, og mange bønder slapp unna pliktarbeid på godsherrens jord. I Øst-Europa derimot klarte adelen å styrke herredømmet over bøndene, slik at mange ble ufrie leilendinger.
  • 1400

    Europa erobrer verden

    Fra 1400-tallet lå mange forhold til rette for at Europa skulle bli den dominerende verdensdelen. Folketallet økte, og det vokste fram et handelsborgerskap med en kapitalistisk tankegang på jakt etter varer, markeder og stor fortjeneste. Oppfinnelser og ny våpenteknologi gav Europa et forsprang. Korstogstanken om bekjempelse av de «vantro» ble også en viktig drivkraft i den europeiske ekspansjonen.
  • 1400

    Humanismen og renessansen

    På 1400-tallet kom en sterk interesse for antikkens kultur gjennom humanismen og renessansen. Humanistene vendte oppmerksomheten mot enkeltmenneskenes muligheter og menneskenes liv på jorda. Et nytt verdensbilde med solen i sentrum slo igjennom. Renessansen innebar en gjenfødelse av antikkens idealer og førte til fornyelse av flere kunstarter.
  • 1500

    Kulturmøter i verden

    Midt på 1500-tallet var det gode handelsforbindelser mellom Portugal og Japan. Den portugisiske misjoneringen førte til motstand. Kristne ble forfulgt, og Japan begrenset etter hvert kontakten med europeiske land. India var et splittet område, men hinduismen og kastesystemet gav samfunnet stabilitet. Ved hjelp av Det britiske ostindiakompaniet skaffet Storbritannia seg kontroll over store deler av India.
  • 1500

    Det spanske Amerika

    I Amerika hadde mayaene, aztekerne og inkaene utviklet sivilisasjoner før europeerne kom på begynnelsen av 1500-tallet. Men i løpet av kort tid erobret de spanske conquistadorene både Mexico og Peru. I Nord-Amerika slo europeiske kolonister seg ned tidlig på 1600-tallet og begynte å fordrive indianerne fra kystene.
  • 1500

    Reformasjonen

    På 1500-tallet førte Martin Luther kritikken mot pavekirken. Resultatet ble reformasjonen, som førte til at mange fyrster overtok kirkens eiendommer og grunnla statskirker. Reformasjonen utløste en motreformasjon der habsburgerne i Spania stod sentralt. Maktkampen mellom forskjellige stater og religiøse retninger endte i trettiårskrigen (1618–48), der både Sverige og Danmark-Norge blandet seg inn. Fredsslutningen etter krigen la grunnlaget for det vi i dag kaller folkeretten.
  • Kolonialisering

    Koloniseringen fikk mest negativ virkning i Amerika og Afrika, fordi millioner av innfødte døde av nye sykdommer eller ble ofre for slavehandel. Men oppdagelsene bandt verden nærmere sammen, og matplanter og husdyr ble utvekslet mellom verdensdelene.
  • Parlamentarismen

    I England ble det borgerkrig på 1600-tallet, og striden stod om religion og styreform. Den endte med at parlamentarismen slo igjennom – en styreform der konge og regjering ikke kan styre mot viljen til flertallet i en valgt nasjonalforsamling.
  • Styreformer i Europa

    Andre stater fikk eneveldige styreformer på 1600-tallet. De eneveldige herskerne mente at de var Guds stedfortredere på jorda. Dette gjaldt blant annet i Frankrike, der Ludvig 14. erklærte at han personlig var staten. I likhet med andre eneveldige stater førte også Frankrike mange kriger, og utgiftene til disse krigene og til hofflivet i Versailles førte Frankrike ut i et økonomisk uføre.
  • Opplysningstiden i Europa

    Naturvitenskapene var i utvikling, og menneskets fornuft ble satt i høysetet. Opplysningstidens tenkere var utviklingsoptimister som mente at mennesket ved hjelp av kunnskap ville skape en bedre verden. De møtte motstand fra kirken og eneveldige herskere, fordi mange av dem var kritiske til kirkens makt og eneveldet som styreform. Voltaire, Rousseau og Montesquieu var inspirert av briten John Locke, som hadde formulert folkesuverenitetsprinsippet på 1600-tallet.
  • Den industrielle revolusjon

    Den industrielle revolusjonen begynte ca. 1750 og var tiden muskelkraft ble erstattet med maskiner , og vareproduksjonen ble flyttet fra hjemmene til fabrikkene.
  • Britiske kolonier i Amerika

    I 1776 brøt kolonistene med Storbritannia og skapte republikken USA. I uavhengighetserklæringen skrev de at alle mennesker var født frie og hadde rett til å søke lykken. Britene forsøkte å slå ned opprøret i Amerika med militærmakt, men USA fikk støtte av Frankrike. I 1783 gav britene opp, og fire år seinere vedtok amerikanerne en grunnlov som bygde på folkesuverenitetsprinsippet, maktfordeling og skille mellom stat og religion.
  • Den franske revolusjon

    Frankrike kom i en økonomisk krise etter å ha støttet USA.I 1789 var det en stenderforsamling for å løse krisen. Representantene for tredjestanden krevde en ny nasjonalforsamling der alle skulle ha like rettigheter. Bøndene gjorde opprør & vant da adelen fraskrev seg disse. Samtidig ble det utarbeidet en erklæring om menneskerettigheter. I 1791 ble Frankrike et konstitusjonelt kongedømme. Bare menn med en viss inntekt og formue fikk stemmerett og var valgbare til nasjonalforsamlingen.
  • Jakobinernes revolusjon

    De radikale jakobinerne var misfornøyde med dette og drev revolusjonen videre. De erklærte krig mot eneveldige stater og henrettet både kongen og dronningen i 1793. Nasjonalkonventet styrte den nye republikken. De ville demokratisere og omforme republikken med ny tidsregning og allmenn stemmerett for menn. Krig og radikalisering førte til borgerkrig, terror mot motstandere og indre strid mellom jakobinerne. I 1794 ble lederen, Robespierre, selv henrettet.
  • Napoleon

    General Napoleon slo ned opprør fra kongetilhengere og førte krigen mot Frankrikes fiender med stor suksess. I 1799 gjorde han statskupp og i 1804 gjorde han seg til keiser. Storbritannia var Napoleons hovedfiende. I 1807 tok britene den dansk-norske flåten for at den ikke skulle falle i Napoleons hender. Dette førte Danmark-Norge inn i krigen på Napoleons side. Sverige valgte en av Napoleons generaler Karl Johan til tronfølger.
  • Norges grunnlov

    Karl Johan gikk sammen med Frankrikes fiender mot å få Norge. Napoleon ble slått, og i januar 1814 ble Norge avstått til Sverige. Den danske tronarvingen Kristian Fredrik gjorde opprør mot dette. Han fikk med seg nordmennene mot at han gikk med på en grunnlov bygd på folkesuverenitet og maktfordeling. Han ble valgt til konge 17. mai 1814 etter at Grunnloven var vedtatt. Den gav stemmerett til ca. 40 % av menn over 25 år.
  • Karl Johan innvanderte Norge

    Karl Johan invaderte Norge like etter og tvang landet i union med Sverige med militærmakt. Kristian Fredrik måtte gå av. Men Norge fikk beholde Grunnloven. Bare kongemakten bandt de to landene sammen.