-
Period: to
Norge`s historie 1800- 1905
-
Eidsvoll og Grunnloven 1814
I løpet av 1814 gikk Norge fra å være et land med liten grad av selvstendighet i en tett forening med Danmark, til å bli et land med stor grad av indre selvstyre i en løs forening med Sverige. Grunnloven dannet grunnlaget for utviklingen av folkestyret. -
Den svensk-norske krigen
Den svensk-norske krigen i 1814 var en kortvarig krig mellom Sverige og Norge sommeren 1814. Etter mange militære stridigheter gjennom historien, så var dette den siste mellom de to nabolandene. -
Norge er i union med Sverige
Unionen mellom Sverige og Norge var en forening av de to separate og selvstendige kongerikene Norge og Sverige i perioden fra 1814 til 1905, da de to statene var i personalunion under én felles monark. Unionen blir av og til betegnet som «Sverige-Norge», men dette er misvisende ettersom det antyder én samlet statsdannelse, i likhet med Danmark-Norge, som etter 1660 var å regne som én stat dannet av to forente kongeriker. -
Torgslaget og 17.mai
Torgslaget er betegnelsen på en rekke oppløp i Christiania (Oslo) 17. mai 1829. Utgangspunktet for urolighetene var at kong Karl Johan hadde forbudt enhver festligholdelse av nasjonaldagen.
Den fredelige folkemassen, som hadde dratt videre opp til Stortorvet, ble jaget bort av tilkalt kavaleri og infanteri. Dette fremkalte sterk forbitrelse og umuliggjorde hans (Baltzar von Platen) stilling i Norge.
Den stemning Torgslaget fremkalte, førte til et gjennombrudd for feiringen av 17. mai. -
Formannskapslovene
Formannskapslovene var to lover som ble vedtatt av Stortinget den 14. januar 1837 med gyldighet fra 1. januar 1838. Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. -
Thranebevegelsen
Thranebevegelsen eller thranittbevegelsen var navnet på den første norske arbeiderbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane. Thranitterne argumenterte med at dersom arbeiderne fikk stemmerett, ville de få talsmenn på Stortinget og slik kunne endre lovene. -
Innføringen av årlige storting
I 1859 deltok Johan Sverdrup i stiftelsen av Reformforeningen, som var det første forsøket på å skape et organisatorisk samarbeid mellom liberale byrepresentanter og bøndene. Han ble snart leder for den samlede opposisjon mot regjeringen, både i Stortinget og i folket. Innføringen av årlige storting i 1869 var viktig fordi Stortinget fikk større muligheter til å øve innflytelse på regjeringen og føre kontroll med hva den gjorde. Tidligere hadde Stortinget vært samlet hvert tredje år. -
Johan Sverdrup i regjering
Johan Sverdrup ble møtt med store forventninger da han var blitt statsminister. Under slagordet «Tillit til Johan Sverdrup» hadde Venstre vunnet en ny valgseier i 1885. Til tross for at mange av Venstres gamle merkesaker ble tatt opp, ble skuffelsen stor. Den årelange politiske striden hadde vært dyrkjøpt for Sverdrup som var 67 år, syk og sta. Selv ville han ikke finne seg i det «stortingsregjereri» han selv hadde vært med på å legge grunnlaget for.