-
-
Det var kongen og regjeringen som utnevnte embetsmennene, og var derfor trofaste mot kongen.
-
Grunnloven ble underskrevet Grunnloven gav stemmerett bare til embetsmenn, borgere og menn over 25 år som eide eller leide jord. Det var dermed ingen på Tinget som representerte arbeiderne, da de ikke hadde mulighet til å avgi stemme.
-
Folk synes det blir viktig og bruke stemmeretten.
Og de har tro på at egne handlinger kan gi resultater -
Det var strid mellom embedsmenn og de i opposisjonen.
Opposisjonen ville oppheve loven om at statsrådene ikke hadde tilgang til Stortinge, slik at stortingsrepresentantene kunne be en statsråd eler statsminister om å møte opp på tinget for å ta imot kritikk, eller svare på spørsmål ved eventuell misnøye. -
Etter valget i 1882 hadde da tidens "Venstre" klart å fylle opp hele Lagtinget med sine folk, og siden Lagtingsmedlemmene utgjør flertallet av riksretten, ble dermed regjeringen dømt til å gå av. Med dommen mistet kongen sin absolutte vetorett, og parlamentarismen ble innført.
-
-
-
-
Alle voksne menn over 25 år fikk stemmerett
-
-
Kvinner med selvstendig inntekt, eller som fikk en del av ektemannenes inntekt, fikk lov til å stemme ved kommunevalget!
-
I 1913 vedtok stortinget stemmerett for alle kvinner
-
-