Høymiddelalderen i Norge - Martin.

Borgerkrigene

1130

Norges storhetstid regnes i det tidsrommet som kalles for Høymiddelalderen. I motsetning til storhetstiden, bl landet i flere år tidligere preget av store indre motsetninger. Både sagaskrivere og historikere regner Norges tidsskifte ved konge Sigurd Jorsalfares død i 1130. Høymiddelalderen startet ca i 1130. Norge gikk fra å være fredfullt og stabilt, til en periode med borgerkriger. Det var ikke sammenhengende borgerkrigstider, men med fredsperioder i mellom. Kilde: Alle tiders historie.

Norge som egen kirkeprovins

1152

Norge ble en egen kirkeprovins i 1152-53. Før den tid var den norske kirken underlagt erkebispesetet i Hamburg-Bremen på 1000-tallet. Fra 1004 var Norge underlagt erkebispesetet i Lund i Sverige, før vi ble vår egen kirkeprovins. Norges erkebispesete var i Nidaros, Kirkeprovinsen var direkte underlagt av Paven i Roma, og omfattet 11 bispedømmer. Fem av dem i Norge og seks av dem ute på øyene vest i havet.
Kilde: Alle tiders historie

Magnus Erlingssons kongedømme

1156

Etter at det i 1155 blusset opp indre spenninger og konflikter igjen, ble Magnus Erlingsson i 1156 valgt og hyllet til konge på et allting i Bergen. Senere ble han også hyllet i Trøndelag. Han var av kongeslekt på morssiden. Han var sønn av Erling Skakke, som var gift med en datter av Sigurd Jorsalfare. Magnus var ikke kongesønn. Erling Skakke inngikk en allianse med kirken for å kunne styrke rettsgrunnlaget for kongedømmet til Magnus.
Kilde: Alle tiders historie

Ny tronfølgelov

1163

I forbindelse med Magnus Erlingssons kroning i Bergen, ble det også vedtatt en ny tronfølgelov. Norge skulle fra da av være en enekongedømme, og at den første fødte kongesønn hadde førsteretten til tronen.

Kong Sverres opprør

1176

Sverre Sigurdsson kom til Norge i 1176 og hevdet at han var kongesønn. Faren hans skal ha vært den norske kongen Sigurd Munn. Sverre var født utenfor ekteskap og ble oppfostret på Færøyene. Han lot seg hylle til konge på et allting i Trøndelag, og utfordret kongedømmet til Magnus Erlingsson. Til tross for alle de mektige kreftene som for eksempel kirken imot seg, var det Sverre som kom seirende ut. Både Magnus og Erling falt i striden etter det.
Kilde: Alle tiders historie

Norgesveldet

1200

På 1200-tallet var Norge på sitt største geografisk og ble da kalt Norgesvelde. Mange mråder på den tiden underlagt den norske kongemakten. Kongene inngikk også avtaler om grensene mot Sverige og Novgorodriket. Handelen økte betraktelig med andre land i denne perioden, spesielt med England og den tyske Hanasen.
Kilde: Alle tiders historie

Ekspansjonstid

1217

Mange historikere var varsomme ved å bruke ordet storhetstid om norsk middelalder. De stilte ofte spørsmål rundt påstanden "storhetstid". Kongemakten de påfølgende årene ble styrket og landet ble fastere organisert. Folketallet økte, bøndene produserte mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverden ble større. Utviklingen som var en vekstperiode gjorde det til en betegnelse som kalles ekspansjonstid.
Kilde: Alle tiders historie

Arvekongedømme

1260

Norge fikk en ny tronfølgelov i 1260. Tidligere hadde valget av konge bygget på kombinasjonen av arv og valg. Kongens eldste ektefødte sønn fikk førsteretten til tronen, og i motsetning til tronfølgeloven i 1163, var det etterpå ingen form for valg.
Kilde: Alle tiders historie

Magnus Lagabøte

1280

Magnus VI Lagabøte Håkonsson var konge av Norge i perioden 1263 – 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger. Magnus var nesteldste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter.
Kilde: Wikipedia

Unionstid

1302

I 1319 døde den norske kongen Håkon 5. Han etterlot seg ingen sønner, men en ektefødt datter som het for Ingebjørg. Etter en revisjon av tronefølgeloven i 1302 var det nå tillatt for en ektefødt sønn av en ektefødt kongsdatter å bli konge. Derfor ble Ingebjørgs sønn, Magnus Eriksson konge gjennom arv. Han ble på samme id konge i Sverige også, fordi faren hans var av svensk kongeslekt. Dette første Norge og Sverige inn i en personalunion, en union av to ulike land med felles konger.