Høymiddelalder i Norge - Wanja

Borgerkrigstiden

1130

I 1130 døde den norske kongen Sigurd Jorsalfare. Norge gikk fra en periode med fred og stabilitet til indre motsetninger og borgerkriger. Det var ikke en sammenhengende borgerkrig. Man hadde også fredsperioder, som da Norge ble en egen kirkeprovins i 1152-1153.

Norge ble egen kirkeprovins

1152

I 1152 ble Norge en egen kirkeprovins, med erkebispesete i Nidaros. Kirkeprovinsen var direkte underlagt paven i Roma. Kirkeprovins er et område/land innen for Den romersk-katolske kirken med felles erkebiskop.

Magnus Erlingsson ble konge

1163

Magnus Erlingsson var ikke konge sønn, men av kongeslekt på morssiden. For å styrke rettsgrunnlaget for Magnus inngikk hans far en allianse med kirken. Den førte til at Magnus i 1163 ble kronet og salvet til konge. Dette er den første kongekroningen vi kjenner til i Norden.

Tronfølgeloven

1163

Tronfølgeloven var en lov som ble vedtatt samtidig som troningen av kong Magnus Erlingsson. Den forbød samkongedømme og dikterte at det var kongens eldste, ektefødte sønn som skulle ha førsterett på tronen.

Kong Sverres opprør

1177

I 1176 kom Sverre Sigurdsson til Norge og hevdet at han var kongesønn. Faren skal ha vært den norske kongen Sigurd Munn. Sverre var født utenfor ekteskap og oppfostret på Færøyene. I 1177 ble han leder for en fattig norsk opprørsflokk, birkebeinerne.
Sverre lot seg hylle til konge på Øyatinget i Trøndelag. Med dette utfordret han kongedømmet til Magnus Erlingsson, som var støttet av kirken. Sverre vant kampen og sto igjen som seierherre.

Striden mot Sverre

1194

I striden med Sverre fikk kirken støtte fra baglerne, som var et parti opprettet av stormenn som ønsket å bli kvitt Sverre som konge. Striden mellom birkebeinerne og baglerne varte resten av Sverres liv. På dødsleie sitt i 1202 rådet han sønnen Håkon Sverreson til å forlike seg med kirken.

Bannlyst konge

1194

Sverre fikk ingen fredelig regjeringstid. Kirken som hadde støttet kong Magnus, var lunken til den nye kongen. Sverre hevdet myndighet over kirken og ville sette til side flere av rettighetene den hadde skaffet seg. Dette førte etterhvert til åpen strid med erkebiskopen, som rømte landet og lyste kong Sverre i bann med pavelig støtte i 1194.

Norgesveldet

1200

På 1200-tallet var Norge på sitt geografisk største. Norgesveldet som det ble kalt, inneholdt dagens svenske områder som Båhuslen, Herjedalen og Jemtland. Øyene Island, Grønnland, Færøyene, Shetland(Hjartland), Orknøyene, Suderøyene (til 1226) Og øya Man (til 1266) disse tilhørte den norske kongedømmet.
Handelen økte og tørrfisk og sild var ettertraktede eksportvarer både med England og de tyske Hansaen.

Kong Håkon Håkonsson

1217

Det var først når Sverres sønnesønn, Håkon Håkonson ble konge i 1217 at striden mellom birkebeinerne og baglerne tok ordentlig slutt.

Ekspansjonstiden

1217

Med valget av Håkon Håkonsson til konge i 1217 innledes ekspansjonstiden, en vekst periode. De påfølgende årene ble kongemakten styrket og styringen av landet fastere organisert. Folketallet økte, bøndene produserte mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverdenen større

Kirkens velmaktstid

1250

Kirke organisasjonen nådde mange mennesker. I første halvdel av 1300-tallet ser det ut som den høymiddelalderske kirke organisasjonen har funnet sin endelige form i Norge

Arvekongedømme

1260

I 1260 fikk landet en ny tronflølgelov. Det ble nå innført arvekongedømme. Kongens eldste ektefødte sønn fikk førsteretten til tronen, og tronfølgeren skulle tas til konge uten noen form for valg.

Jordleie i landsloven

1274

I 1274 kom Landsloven. Flere bønder ble leilendinger i høymiddelalderen. Leilendinger var noen som leide land av andre.
Kirken eide det meste av jorden ca 40%, og hvor det ble ryddet nytt land krevde kongen eiendomsretten, og bonden måtte betale landskyld til kongen. Bønder kunne bli tvunget å gi fra seg retten til eiendommen hvis de ikke betalte skatter og avgifter. Mange ga fra seg eiendommer til kirker og klostre som sjelegaver.

Unionstid

1319

I 1319 døde den norske kongen Håkon 5. Han etterlot seg ingen nye sønner, men en ektefødt datter, Ingeborg. Etter en revisjon av tronfølgeloven i 1302 var det nå tillatt for en ektefødt sønn av en ektefødt kongsdatter å bli konge i Norge. Derfor ble Ingeborgs sønn, Magnus Eriksson, konge gjennom arv. På samme tid ble han valgt til konge i Sverige, siden faren hans var av svensk kongeslekt. Dette førte Norge og Sverige inn i en personalunion, en union av to ulike land med felles konge.