Den franske revolusjonen

  • Stenderforsamling

    For første gang på 175 innkalte Ludvig 16 inn stenderforsamlingen Årsaken var på grunn av staten gikk med store underskudd og må betale stor andel av gjeld etter å ha kjøpt militær våpen til ekspansjon av kongens ordre. Samtidig benektet folk å betale skatt etter store lidelse av urettferdig behandlet av kongen. Kongen hadde ikke annet valg enn å kalle inn stenderforsamling.
  • Konstitusjonelt monarki

    I 17.juni erklærte tredjestanden en ny grunnlov som erstatning for eneveldet.
    Konstitusjonelt monarki handlet om at kongen måtte lytte til folket og ikke ta valg dersom folk benekter det. Presset mot Ludvig førte til at han måtte godkjenne den nye grunnloven og eneveldet gikk i oppløsning.
  • Stormen på Bastillen

    Etter valgkampen var det forsatt stadig mye uro rundt franskmennene. Spesielt hungersnødd og fattigdom led til angrep på godseieren og kirkens folk. Samfunnet i kaos, samtidig gikk kongen mot folket i militæraksjon. Dette førte til tusenvis av demonstranter i angrep mot det store fengslet Bastillen på jakt etter våpen til vokterne. Bastillen skulle være symbol for seier i Frankrike og regnes nå som nasjonaldagen for franskmennene..
  • Erklæring om menneskets og borgerens rettigheter ble vedtatt

    Etter kampen på Bastillen, måtte kongen godkjenne erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Det gikk på at makten skulle ikke gis til staten, men folket. Likhet for loven, medførte rettigheter som frihet, privat eiendomsrett og rettsikkerhet var grunnleggende for alle. over mesteparten av franskmennene fikk lov til å stemme.
  • Ludvig 16 og Marie Antoinette dødstraff

    I 1791 forsøkte Ludvig 16 og dronning Marie Antoinette å flykte fra Frankrike etter det grove hendelsen som skjedde mot dem. Fluktforsøket ga folket sterke reaksjoner, som etterhvert ble spredt i europeiske monarkiene. Kongen og dronningen ble arrestert og var bekreftet at Ludvig måtte gi fra seg sin kongedømme. Samtidig fikk dem dødsstraff for forræderi for sin nasjon. dem ble henrettet 21. januar 1793.
  • Direktoriets maktovertakelse

    Etter kongens død, oppstå det en ny grunnlov basert på direktoriet. Det var preget av handlingslammelse og korrupsjon. Fram til 1795-99 lyktes det å ha direktoriet. Men skapte mange fiender. Napoleon som har hatt mange års erfaring med krig, truet denne ideologien fram til 1799 der direktoriet ble oppløst.
  • Napoleon ble keiser

    Napoleon ble sett som helten og kom til makten som belønning for innsatsen han gjorde for Frankrike. Han fikk mye makt og den makten bestemmte Napoleon selv å bli keiser. Han opprette en ny lov kalt for code Napoleon som slo fast prinsippet om likhet for loven, og jødene fikk de samme borgerettighetene som franskmenn. Den nye grunnloven var basert på at folket bli bestemt av Napoleon.
  • Napoleons nederlag

    Napoleon forsatte drev med ekspansjon. Etter ekspansjon i Spania, Østerike og Egypt. Tok det slutt da Napoleon tapte mot Russland
  • Napoleon ble forvist til øya i middelhavet

  • Wienerkongressen