Den franske revolusjon

  • Period: to

    7 årskrigen

    Frankrike var i dyp økonomiske og politisk krise. De var innblandet i en rekke kriger, og den mest omfattende var 7 års krigen. Militære kampanjer hadde kostet dyrt .
  • Samfunnspakten

    Den viktigste inspirasjonskilden for revolusjonen var filosofen Jacques Rousseau. Hans mest sentrale tanke i hans politiske filosofi er forestillingen om folkesuverenitetsprinsippet. "Makten i samfunnet utgår fra folket og enhver myndighet må styre på grunnlag av allmennviljen".
  • Stenderforsamlingen

    Frankrike var et standssamfunn der førstestanden og adelen var fritatt for skatt. Tredjestanden var alle andre, og de var de som betalte inn alle skatter. Kongen kunne ikke skrive ut nye skatter uten samtykke fra stenderforsamlingen, som ikke var blitt innkalt siden 1614. Staten derimot gikk i underskudd, og kongen hadde ingen andre valg enn å innkalle til stenderforsamling i 1789, for første gang på 175 år
  • Revolusjonens utbrudd

    Debatten om menneskerettigheter var lenge en stor debatt blant franskmenn. Fra omkring 1770 til revolusjonens utbrudd i 1789 skjedde det oppsiktsvekkende mentalitetsendring i synet på enkeltindividet og forholdet til staten
  • Eneveldet faller

    I stenderforsamlingen var det omtrent like mane delegater for hver stand. Tredjestanden krevde å ha like mange mandater som de to andre til sammen. I tillegg til at hver representant skulle ha en stemme hver. Ludvig 16. sa ja til det første kravet, men nei til det andre. Det skapte raseri i tredjestanden .
  • Ny nasjonalforsamling

    Tredjestanden erklærte seg som Frankrikes rettsmessige nasjonalforsamling. De ville utarbeide en ny grunnlov, noe som fikk en presset Ludvig 16 til å signere og godkjenne oppløsning av eneveldet
  • Angrip på Bastillen

    Rykter om at kongen planla millitæraksjon mot folket i Paris, fikk tusenvis av demonstranter til å angripe fengselet Bastillen på jakt etter våpen og ammunisjon. Soldatene som voktet ble massakrert og over hundre demonstranter falt. Uroen spredte seg der særlig bøndene gjorde opprør.
  • Erklæring om menneskets og borgerens rettigheter

    Bygde på ideer fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og folkesuverenitetsprinsippet. Likhet for loven, medfødte rettigheter til frihet, privat eiendomsrett og rettssikkerhet var grunnleggende for alle.
  • Ny grunnlov vedtatt av nasjonalforsamlingen

    Frankrike var noe konstitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling. Prinsippene fra menneskerettserklæringen var innarbeidet, men gikk ikke så langt som de radikale opprinnelig hadde ønsket
  • Konspirasjon mot revolusjonen

    Ludvig 16 og Marie Antoinette forsøkte rømme til Østerrike, men ble stoppet på grensen. Dette ble for mange sett på som opprør mot revolusjonen. Østerrike og Preussen truet med å invadere Frankrike om kongeparet på noen måte led noen skade. I 1792 ble det vedtatt krigserklæring mot Østerrike og Preussen.
  • Henrettelse av Ludvig 17

    Kongen ble halshugget på skafottet. Noen måneder senere fulgte Marie Antoinette samme vei. Henrettelsen skjedde på grunn av ønske om å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre republikk.
  • Stemmerett

    Midt under kaoset hadde nasjonalkonventet vedtatt en enda mer demokratisk grunnlov enn den fra 1791. Alle menn på 21 år fikk nå stemmerett. "Brorskap" kom nå inn, og alle borgere var garantert ytrings- og trosfrihet.
  • Innføring av allmenn verneplikt

    Innført allmenn verneplikt for menn mellom 18 og 25 år. Behovet for nye soldater var enormt. Det ble opprettet spesialdomstoler. Alle som kunne mistenkes for å motarbeide revolusjonen, risikerte å bli halshugget.
  • Opprør blandt bønder

    Sjokk at Ludvig 16 ble henrettet. Det brøt ut opprør blant bøndene som protesterte mot nasjonalisering av kirkegodset og tvangsutskriving av soldater. I byene gikk fattige nok en gang på barrikadene på grunn av høye brødpriser. Revolusjonen var i ferd med å ende i det totale kaos.
  • Direktoriet

    De fleste ønsket å gå tilbake til mer moderat republikk. Statsapparatet skulle bestå av en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med fem personer (direktoriet). Krav om formue og eiendom for å stemme ble gjeninnført og myndighetene slo hardt ned på alle former for ekstremisme. Frankrike ønsket ikke nytt kongedømme, men heller ikke republikk basert på jakobinske prinsipper.
  • Napoleon begikk statskupp

    Den nye grunnloven varte fra 1795-1799, før det igjen brøt ut misnøye. Det førte til en hel haug med kaos i Frankrike igjen. Midt i den kritiske situasjonen trådte Napoleon fram.