-
Stenderforsamlingen
Etter sjuårskrigen led Frankrike et stort økonomisk tap, men nå sa internasjonale kredittmarkeder nei til mer lån til Frankrike. Kongen kalte derfor inn stenderforsamlingen, for første gang på 175 år. -
Revolusjonens start
Representanter fra 3. standen erklærte seg som Frankrikes nasjonalsamling. Her utarbeidet de en ny grunnlov. Kongen (Ludvig 16.) godtok erklæringen og dermed også oppløsningen av eneveldet. Da startet revolusjonen. -
Period: to
Fase 1
Fase 1 starter med Tennishall-eden i 1789 og varer til 1789. Hovedtrekk for denne fasen er kongelig enevelde, privilegiesamfunnet ble avskaffet og konstitusjonelt kongedømme ble innført. -
Stormingen av Bastillen
Vinteren før og den økonomiske krisen la til rette for at priser på bl.a. brød steg kraftig, i tillegg til stor arbeidsløshet. Dette førte til demonstrasjoner og opprør. Ludvig 16. mobiliserte derfor militære styrker i Paris for å slå ned på opprørene. Resultatet av dette var en mistanke om at kongen vendte seg mot revolusjonen. 14. Juli gikk det rykter om en militæraksjon mot folket i Paris fikk demonstranter til å angripe fengselet Bastillen --> flere demonstrasjoner i resten av landet. -
Privilegiesamfunnet ble avskaffet.
De store demonstrasjonene tidligere denne sommeren førte til at nasjonalforsamlingen fikk mer innflytelse. Dermed ble privilegiesamfunnet avskaffet. -
Menneskerettighetserklæringen
- August ble menneskerettighetserklæringen vedtatt. Denne bygde på flere av de samme ideene som uavhengighetserklæringen i Amerika og folkesuverenitetsprinsippet.
-
Ny grunnlov
Nasjonalforsamlingen vedtok en ny grunnlov i September 1791. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og og en egen lovgivende forsamling. Menneskerettighetserklæringen var innarbeidet men fungerte kun til en viss grad da de fortsatt skilte mellom "aktive og passive" borgere. -
Kongen flyktet
Kongen og konen Marie Antoinette forsøkte å flykte til Østerrike før den nye grunnloven ble vedtatt. De ble arrestert ved grensen og ført tilbake til Paris. Dette bekreftet mistanken om at kongen konspirerte mot revolusjonen i det skjulte. Dette fikk også "alarmen til å gå" i de andre europeiske monarkiene. -
Jakobinerklubben vedtok krigserklæring mot Østerrike
Etter kongens flukt forsøk truet Østerrike og Preussen å invadere Paris dersom noen i familien led noen skade.Disse truslene førte til danningen av Jakobinerklubben (folk fra 3. standen). Denne klubben fikk etterhvert kontroll over styringsorganene i Paris og i 1792 erklærte de krig meg Østerrike og Preussen. -
Nasjonalkonventet møttes for første gang
Dette bestod av to radikale fløyer, begge med bakgrunn i Jakobinerklubben. På den ene siden sto girondirerne (fryktet at relvolusjonen kom ut av kontroll) og på den andre siden var "Fjellet". "Fjellet" søkte støtte fra sanskulottene i Paris. Det første store vedtaket var å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og inføre republikk. -
Period: to
Fase 2 "Terrorveldet"
Hovedtrekk: Ytterligere radikalisering av kravene om menneskerett. Hele folket gjorde opprør. Folk begynner å anklage hverandre for å ikke drive revolusjonen langt nok. -
Kongen halshugget
Kongens forræderi gjorde han umulig som landets leder. "Fjellet" klarte derfor, med et knapt flertall, å få gjennom sitt forslag om å henrette kongen og dronningen. Januar 1793 bla kongen henrettet på skafottet og bare noen måneder senere ble også dronningen henrettet på samme vis. Dette førte til en sjokkbølge i Europa og Østerrike startet enda en trussel om å invadere Frankrike. Det ble nå et fullstendig kaos i revolusjonen. -
Robespierre ble giljotinert
Robespierre krevde i nasjonalkonventet i 1974 utrenskinger av politiske motstandere. Han ble da giljotinert. -
Ny grunnlov
Nasjonalkonventet vedtok en ny grunnlov. De fleste ønsket nå å gå tilbake til en moderat republikk. Satsapparatet skulle nå bestå å av en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med 5 personer. Krav om formue og eiendom ble gjeninnført. Den nye grunnloven fungerte frem til 1795 da Napoleon begikk statskupp. -
Period: to
Fase 3 "Direktoriet"
Hovedtrekk: Konservativ motreaksjon. Den utøvende og lovgivende makt ble gitt til et råd, direktoriet, som bestod av 5 korrupte direktorer. 1799 --> Napoleon begikk statskupp. -
Ny grunnlov
Midt i kaoset vedtok nasjonalkonventet en ny grunnlov. Denne var enda mer demokratisk enn den fra 1971 og bygget på rousseaus tankegang. -
Allmenn verneplikt
Våren 1973 vedtok nasjonalkonventet å innføre allmenn verneplikt for menn mellom 18 og 25 år. Velferdskomiteen var et nytt konvent som bestod av 12 menn. Den ble også opprettet da og fungerte som utøvende myndighet. Det ble opprettet spesialdomstoler rundt i hele landet og de som mistenktes for å motarbeide revolusjonen ble halshuget.