Den franske revolusjonen

  • Stenderforsamlingen

    Stenderforsamlingen
    Kongen kaller inn til stenderforsamling for å finne ut hvordan Frankrike kan få inn mer penger pga. krisen de var i etter frigjøringskrigen (USA). 1- og 2-standen vil ikke bli skattlagt, mens 3-standen klagde på bla. høye matpriser og dårlige levekår. Kong Ludvig 16 låser stenderforsamlingen fordi flere ville erstatte forsamlingen med en felles nasjonalforsamling representert av folket. De samler seg i en tennishall og utarbeidelse av ny grunnlov.
  • Stormingen av Bastillen

    Stormingen av Bastillen
    folk plyndrer våpenbutikker og lagre i Paris etter rykter om at Ludvig 16 vil bruke militærmakt mot nasjonalforsamlingen. En folkemasse stormer festningen Bastillen og dreper kommandanten.
    Folk på landsbygda hører om dette. De tar et oppgjør mot adelen, plyndring, voldtekter, drap skjer. August 1789 gir adelen og geistlige fra seg sine særrettigheter og privilegier, føydalsamfunnet har falt.
  • Kvinnetoget mot Versailles

    Kvinnetoget mot Versailles
    Brødmangel i Paris. 6000 kvinner fikk tak i våpen og med 20000 soldater gikk de mot Versailles. Tvang Ludvig 16, Marie Antionette og sønnen deres til Paris. "Brød til Paris! Her kommer vi med bakeren, bakerdama og bakersønnen!". Mente man lettere kunne kontrollere kongens politikk og løftene om bedre matforsyninger hvis han var i Paris.
  • Ny grunnlov

    Nasjonalforsamlingen har ferdigstilt den nye grunnloven. Eneveldet er borte og maktfordelingsprinsippet (Montesqieu) er innført. Landet er nå et konstitusjonelt monarki. Alle skal betale skatt.
    Kun de som betaler skatt over en viss grense, har stemmerett til nasjonalforsamling og kun de rikeste mennene kan bli valgt inn. Stor kritikk fra menn og kvinner.
  • Krig mot andre eneveldige stater

    Mistanke om at Ludvig 16 vil ha hjelp fra de andre eneveldige herskerne i Europa. Jakobiner-klubben tok føring mot en radikal utvikling i revolusjonen. Lederne var Robespierre, Danton og Marat.
    Noen ville ha krig for å redde revolusjonen og redde andre fra tyrannisk styre, andre (Robespierre) ville ikke. Våren gikk Frankrike til krig mot Østerrike og Preussen.
  • Period: to

    Nasjonalkonventet

    Nye nasj.forsamlingen etter at jakobinerne avsatte det forrige. Ga stemmerett til menn over 21. Ny grunnlov, mer demokratisk. Arverett for kvinner, skilsmisser lov, "uekte" barn får rettigheter. Kirker --> templer til å hedre opplysningsfilosofer. Brøt ut opprør mot Nasjonalkonventet, republikken satt under press både av ytre og indre fiender.
  • Henrettelsen av Ludvig 16.

    Henrettelsen av Ludvig 16.
    Krigen går dårlig, høyere matpriser, noen fra jakobiner-klubben og andre stormer slottet, arresterer kongen, avsatte nasj.formsamling. Så dreper prester, adelsmenn og motstandere av revolusjonen, septembermassakrene. Ny nasj.forsamling, stemmerett for menn <21 år. Kongedømmet avskaffet, republikk innført. Ludvig 16. henrettes, Marie Antoinette senere i 1793. Menn 18-25 til militæret, driver utenlandske styrker tilbake. Dette og angrep på kirken reagerer mange i Frankrike.
  • Maximilien Robespierre

    Maximilien Robespierre
    En av de tre lederne i Jakobiner-klubben, egentlig en advokat. Beskrevet som "redd for penger" av Danton. Han ville egt. ikke gå til krig mot Østerrike og Preussen, men det skjedde. Etter at Ludvig 16. ble drept ledet han og andre Frankrike. Han ledet terrorstyre og drepte indre fiender (ca. 30000).
    Jakobinerne anklagde hverandre for å forråde revolusjonen. I frykt for å bli drept selv, henrettet nasjonalforsamlingen Robespierre.
    Etterpå kom ny grunnlov og det nye styre ledet av fem direktører
  • Napoleon tar over

    Napoleon tar over
    General Napoleon begår statskupp i 1799, blir førstekonsul. Han mente at han representerte den franske nasjonens allmennvilje.. Stort flertall i folkeavstemning utnevner han til diktator på livstid. Innfører populære reformer. Ingen rettigheter til kvinner og 0 presse- og møtefrihet.
    Franskmenn tilhører katolisismen etter enighet med paven.
  • Keiser Napoleon

    Keiser Napoleon
    Napoleon utnevner seg selv til keiser. Hans ideal var egt. å styrte kongedømmer i Europa, men republikk som styreform fikk man ikke se. Fire brødre og tre søstre blir konger og fyrstinner i land som han erobret under napoleonskrigene.