-
Norge fikk egen grunnlov, men det var fortatt kun menn over 25 år med eiendom som kunne stemme.
-
For første gang var det flere bønder enn embetsmenn på stortinget, og det var flere bønder som nå prøvde å få inn flere av sine egne på stortinget.
-
På 1830-tallet begynte bøndene å bruke stemmeretten sin, og for bonderepresentantene var det lokale selvstyret en veldig viktig sak. I 1836 vedtok Stortinget formannsskapsloven. Etter en hard politisk kamp fikk Norge den 14. januar 1837 nye lover om formannskap på landet og i byene.
-
Marcus Thrane var den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Bevegelsen ble nedkjempet, men blir historisk sett regnet som en tidlig forløper for klassekampen i det nye samfunnet.
-
Jødene fikk lov til å oppholde seg i Norge, etter at det først ble vedtatt i grunnloven at dette ikke var en rett de hadde.
-
Johan Sverdrup sto i spissen for å innføre parlamentarismen i norge. Dette betydde at regjeringen står i ansvar ovenfor stortinget, og at dersom den ikke hadde flertallet av stortinget, måtte regjeringen gå av.
-
Stortinget vedtok å innføre allmenn stemmerett for alle men som hadde fylt 25 år. Folk som gikk på det de kalte "fattigkassen" hadde fortsatt ikke stemmerett. Ved valget i 1990 hadde 19 prosent av befolkningen stemmerett.
-
- Juni ble det vedtatt av Stortinget å oppløse unionen. Ved folkeavstemningen stemte 368 208 ja til unionsopplysningen, mens 184 stemte nei.
-
Kvinner fra borgerskapet og middelklassen fikk stemmerett og kunne stille til valg i 1907. Ved valget i 1909 hadde 32% av befolkningen stemmerett.
-
I folkeavstemning 13. november ble folket spurt om de var enig i at prins Carl skulle bli Norges konge. Dette var egentlig et spørsmål om folket ønsket monarki eller republikk som styreform. I alt 259 563 stemte for å gi prins Carl norsk kongetittel, mens 69 264 stemte imot.
-
Norge innfører som det tredje landet i verden stemmerett for kvinner på lik linje med menn. Nå hadde alle voksne over 25 år stemmerett.