Demokratiseringsprosessen fra 1814 til 1914

By martinson1

  • Grunnlov

    Norge fikk egen grunnlov i 1814

  • Første gang flere bønder, enn embetsmenn på Stortinget

    I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget.

  • Formannskapslovene

    I 1837 kom formannskapslovene.

  • Bønder, fleretall på Stortinget

    I 1868 for bøndene fleretallet på Stortinget.

  • Stortinget møtes hvert år

    Det ble i 1869 vedtatt at Stortinget skal møtes hvert år fra 1871, i stedet for hvert tredje år.

  • Statsrådene delta på stortingsmøter

    I 1872 ble det lagt ut forslag om at statsrådene skulle møte på stortingsmøter, slik at de kunne få et større ansvar for stortinget.
    Dette ble tatt opp tre ganger 1872, 1874 og 1877 før det gikk igjennom da kongen brukte veto hver gang.

  • Embetet ble oppløst

  • Dommen falt mot regjeringen

    I februar 1884 så falt dommen mot regjeringen. kongen mistet embetene sine og resten fikk bøter.

  • Johan Sverdrup, danne ny regjering

    Johan Sverdrup lederen for stortingsflertallet, ble bett av kongen om å lage en ny regjering.

  • Kvindestemmerettsforeningen

    I midten av 1880-årene kom kvindestemmerettsforeningen.

  • Stiftes Arbeiderpartiet

    I 1887 stiftes Arberiderpartiet

  • Allmenn stemmerett for menn

    I 1898 ble det allmenn stemmerett for menn.

  • Arbeiderpartiet får representater på stortinget

  • Parlamentarismen del av Norsk politikk

    Det var ikke før i 1905 at parlamentarismen ble sett på som den innarbeidet del av det norske politiske systemet.

  • Selvstendig

    Norge ble selvstendig i 1905. 7.juni 1905 vedtok et enstemmig Storting at kongen ikke lenger var norsk konge da han ikke hadde gitt Norge en regjering. Dette gjorde at at unionen med Sverige ble oppløst.

  • Allmenn stemmerett for kvinner

    Kvinnene fikk ikke allmen stemmerett før i 1913.

  • Allmenn stemmerett (menn og kvinner)

    I 1914 ble det utvidet stemmerett, så menn og kvinner fikk allmenn stemmerett