-
- På 1800- tallet: kulturelle og religiøse bevegelser, opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene
- Lekmannsbevegelsen: vanlige mennesker som forkynner Guds ord
- Avstand fra ball og alkohol, som var en del av embetsmannkulturen
- Motkulturene skapte sosiale fellesskap og førte til politisk deltakelse i samfunnet
-
- Embetsmannsstaten= understreke embetsmennenes dominerende rolle i landet
- Embetsmann= utnevnt av kongen, universitetsutdanning fra Danmark, bærte uniform, utgjorde 1% av befolkningen
- 1818, Karl Joahn ble konge av Norge og Sverige, ville endre grunnloven i kongens favør
- Stortinget, som besto av embetsmenn avslo disse endringene
- Grunnlovskonservatismen
-
- Flere bønder enn embetsmenn på Stortinget
- Neergaard skrev bok, var bonde, var stortingsrepresentant
- Budskapet i boka var at bøndene måtte stemme ved stortingsvalget
- Spredte fort og mange ble kjent med budskapet
-
- Målet for bøndene var å redusere statens utgifter, slik at skattenivået ble holdt lavt
- Ønsket politisk selvstyre
- 1837: Stortinget vedtok formannskapslovene
- Kommunestyre og ordfører og amtformannskap (fylke)
- Skapte politisk engasjement
-
- 1760, første norske aviser
- 1814, trykkefrihet
- Kunne ha samfunnskritisk profil
- Aviser kunne søke kongen om å få nedsatt porto, hvis kongen ikke likte innholdet, kunne de få avslag
- 1837, Stortinget vedtok at porto skulle reguleres gjennom lov, vedtatt av folket
- 1814- 1850, 72 nye aviser etablert i Norge
- 1920, 250 aviser i Norge
- Bidro til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring
-
- 1848: arbeiderforening i Drammen ble stiftet av Marcus Thrane
- Revolusjonære oppstander i Europa
- Thrane fikk sparken i avisa, som følge av radikale synspunkter
- Stiftet Kristiania arbeiderforening, Norges første politiske massebevegelse
- Myndighetene fryktet at bevegelsene skulle utvikle seg i revolusjonær retning
- 1851, Thrane arrestert, tiltalt og dømt
- 1865, Søren Jaabeck stiftet bondevennene
- Bondevennene arbeidet for stemmerett og sparepolitikk
-
- Februar 1884, falt dommen mot regjeringen
- Statrådene ble fradømt embetene sine, og måtte fratre
- Sommeren 1884, Johan Sverdrup danner regjering
- Gjennombruddet for parlamentarisk system i Norge Årsaker:
- Årlige Storting
- Folket krever mer makt
- Demokratisering
- Statsrådsaken
-
- Høyre og venstre 1884 Venstre:
- Utvidet stemmerett
- Likestilling av landsmål
- Rettsvesen
- Sammensatt av bønder, lærere, funksjonærer og akademikere
- Splittet i to: Moderate venstre og Rene venstre Høyre:
- Tjente på splittelsen i venstre= flere medlemmer
- Motstander av nye politiske reformer
- Støttet sosiale reformer, feks ulykkesforsikring
-
- 1904, svenskene la frem forslag til nye lover om at Norge skulle være underlagt svensk utenriksminister
- Dette var i strid med Norge
- Mai 1905, vedtok Stortinget at det skulle opprettes et norsk konsulatvesen
- Svenske kongen la ned veto, regjeringen gikk av i protest
- 7. juni 1905, ble unionen med Sverige oppløst
- Kongen hadde oppløst forbindelsen med Norge og Sverige fordi, han ville kun fortsette som svensk konge
- 1904, svenskene la frem forslag til nye lover om at Norge skulle være underlagt svensk utenriksminister
-
- Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898, og for kvinner i 1913
- Folkeavstemning om republikk eller monarki i 1905
