Litteraturhistorie

Barokken

1600

Litteratur, kunst og musikk var preget av gudstro. Salmer og dikt. Petter Dass. Frankrike. Solkongen Ludvig 14 / Versailles.
Overdådig stil, "pomp og prakt".

Opplysningstiden

1700

Litteraturen skal opplyse og underholde. Ludvig Holberg: Skuespill (Jeppe på Berget). Det norske Selskap. Den franske revolusjonen i 1789.

Romantikken / Nasjonalromantikken 1800 - 1860

1800

Reaksjon på Opplysningstiden.
Drøm, lengsel, kjærlighet og følelser. 1814: egen grunnlov/union med Sverige. Dansk språk/fornorskning. Den norske folkesjelen: folkedikterne og bondekulturen. Henrik Wergeland og J.S.Welhaven (kulturstrid). Camilla Collett. Ivar Aasen. Ole Bull og Edvard Grieg. Tidemand og Gude (Burdeferden i Hardanger)

Realismen / Naturalismen 1870 - 1890

1870

Reaksjon på romantikken. Virkeligheten skulle skildres slik den var (klassedelt samfunn, mye fattigdom). "Sette problemer under debatt" - forfatterne ønsket en samfunnsendring. De fire store: Ibsen, Bjørnson, Kielland (og Lie). Et dukkehjem. Kvinnens rolle ble viktigere - Fornuftsekteskap. Naturalismen: Arv og miljø. Amalie Skram og Christian Krogh: Albertine
Språk: nynorsk og bokmål ble likestilt (Jamnstillingsvedtaket 1885)

Nyromantikken (1890 - 1905)

1890

Nyromantikken var reaksjon på realismen/naturalismen.
Romantikk og følelser, men det var mennesket (ikke gud) som stod i sentrum. Forfatterne ville skildre menneskets sjelsliv (psykologiske romaner).
Det hersket et pessimistisk samfunnsyn: liten tro på framskritt og teknologi. Mennesket følte seg fremmed over den økende industrialiseringen, som skapte et kaldere samfunn. Angst og uro preget mange.

Nyrealismen (1900 - 1930)

1900

Akkurat som under realismen, var forfatterne i nyrealismen opptatte av å skildre virkeligheten, slik den var for folk flest. Diskusjon rundt samvittighet, moral og verdier ble viktig.
Byene vokser og mange fabrikker dukker opp i byene.
Arbeidsplassene på fabrikkene var ofte helsefarlige og dårlig betalt.
Store barnefamilier bodde i små leiligheter, de hadde lite mat/penger og ofte var det sosiale problemer som f.eks alkoholisme.