Realismen

1800-tallet - realismen og nyromantikken

  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen gir ut Det norske folkesprogs grammatikk
  • Et moderne samfunn

    Et moderne samfunn
    Politisk beveget det norske samfunnet seg i andre halvdel av 1800-tallet fra et relativt stabilt embetsmannsregime via økende bondeopposisjon og politisk radikalisering til inforing av parlamentarisme i 1884.
  • Poetisk realisme

    Poetisk realisme
    Å skrive om hverdgens livssituasjon, men målt med idealenes høye målestokk, var den poetiske realismens prosjekt. Bjørnstjeren Bjørnson skrev ideliserte virkelighetsskildringer, som for eksempel hans bondefortellinger. Selv om den poetiske realismen var romantisk i sitt idegrunnlag, pekte den mot realismen.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen gir ut Prøver av Landsmaalet i Norge
  • Camilla Collet

    Camilla Collet
    Camilla Collett utgir problemromanen Amtmandens døtre, som setter søkelys på kvinnene i borgerskapet sin oppdragelse
  • Bjørnstjerne Bjørnson

    Bjørnson gir ut Synnøve Solbakken, sjangeren er poetisk realisme
  • Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven

    Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven
    Gir ut En Digtsamling, er en sentrallyriker, det vil si at han skriver om allmennmenneskelige forhold, som kjærligheten, naturen osv.
  • Aasmund Olavsson Vinje

    Aasmund Olavsson Vinje
    Ferdaminni fraa Sumaren 1860, skrevet av Vinje i 1861 og er det første litterære verket som er sutgitt på nynorsk (landsmaal). Med Vinje starter en lang og betydelig litteraturhistorisk tradisjon innenfor essayistikken. Vinje var først og frems essayist og journalist (Dølen), men skrev både dikt og sanger, samt en romanføljetong.
  • Per gynt

    Per gynt
    Ibsen setter opp setter opp stykket Per Gynt, en harselas og oppgjør med romantikken. Et vendepunkt i forfatterens liv.
  • Realismen - sætte Problemer under Debat

    Realismen - sætte Problemer under Debat
    George Brandes foreleste om "Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur" - et mesterlig lærestykke i komparativ litteraturforskning. Det handlet om å sette problemer i samfunnet under debatt, vise virkeligheten slik den er - uten å forskjønne den. Ibsen, Kielland, Bjørnson og Lie er forfattere som spesielt fremmet denne kritiske fremstillingen av visse sider i samfunnet.
  • Arne Garborg - Fra pietisme til modernisme

    Arne Garborg - Fra pietisme til modernisme
    (1851-1924) Kombinerte en enestående fornyelseskraft med en sjelden intellektuell kapasitet. Han deltok i den offentlige debatt med klartenkt kritikk, ironi og polemisk vidd. Mye av liiteraturen hans handlet om 1800-tallets strid mellom gammel tids religiøse og idealistiske orienteringsgrunnlag og den nye tids tankeform. Bondestudentar (1883) er en utviklingsroman som skildrer Daniel Brauts forsøk fra å gå veien fra bondestand til embetsstand via teologistudier. Klasseforskjeller og religion.
  • Et dukkehjem

    Et dukkehjem
    Ibsen setter opp dramaet Et dukkehjem, stykket utløste debatt om det borgerlige ekteskap og kvinnens stilling i samfunnet.
  • Gift

    Gift
    Aleksander Kielland gir ut romanen Gift, som er en sviende kritikk av datidens skolesystem
  • Naturalismen

    Naturalismen
    Realisme og naturalisme er ikke to helt avgrensede begreper, men arv, miljø, drifter og sosial og biologisk determinisme spiller en større rolle hos Arne Garborg og Amalie Skram enn hos realisten Kielland. Forskjellene er mer tematisk. Naturalistene hadde mer dødsskildringer og seksualitet i tekstene sine.
  • Amalie Skram

    Amalie Skram
    Gir ut Constance Ring, som tar opp borgerskapets kvinneoppdragelse, tvangsekteskap og seksualitet.
  • Knut Hamsun - - Den moderne litteraturens far

    Knut Hamsun - - Den moderne litteraturens far
    Født 1859 - død 1952. Fikk Nobels litterturpris i 1920 for Markens Grøde (1917). I 1945 ble han arrestert for sin støtte til nazistene under krigen. Han ble dømt som en mann med "varige svekkede sjelsevner". Skrev en stor klassiker i Sult i 1891, et selvbiografisk verk der "sjelen taler". I nyromantisk ånd skildrer han "det ubevisste sjeleliv." Det fins alltid ambivalens, flertydighet og ulike motstemmer i Hamsuns fortellinger.
  • Sult av Knut Hamsun

    Sult av Knut Hamsun
    Sult innleder den nyromantiske epoken. Sult er en jeg-roman der jeget er uten navn, uten fortid og uten fremtid. Sult var blant annet den moderne subjektforståelsen som fremkom ved skildringen av livet som en additiv rekke av sterkt skiftende og uforutsigbare mentale tilstander. «disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv».
  • Sigbjørn Obstfelder

    Sigbjørn Obstfelder
    (1866-1900) Diktet "Jeg ser" har i likhet med Hamsuns Sult blitt en litteraturhistorisk markør for 1890-tallet. Det handler om "fremmedfølelse". Obstfelder var opptatt av overganger, stemningsskifter og tilstander som forandrer seg. Innholdet er mystisk og språket er lyrisk og preget av symbolikk, sammenlignes med musikk.
  • Amalie Skram

    Amalie Skram
    Gir ut boken Forraadt, en bok som tar opp seksualiteten mellom mann og kvinne, i et ekteskap som er arrangert.
  • Hans E Kinck

    Hans E Kinck
    Gir ut debutromanen Hulderen,
  • Samtiden anno 1890 - litteratur og idehistorie

    Samtiden anno 1890 - litteratur og idehistorie
    I 1890-årene var Norske skuespill og romaner "mindre viktige" for den politiske diskusjonen enn i 1880-årene. Men det skyldes at den politiske utviklingen hadde hatt sine gjennombrudd og politiske fora var i ferd med etablere seg. Tidsskriftene fikk økt betydning. "Samtiden" kom på markedet i 1890. Likevel handlet mange artikler om nettopp litteratur. Tyske og danske strømninger i samfunnet. Garborg hadde stor interesse for Nietzsche. Psykologi, filosofi og idehistorie.